Posthornet
07.09.2019
I hele karrieren har Randi Stensaker prøvd å få litt mindre jobb og litt mindre ansvar. Nå regner hun med at hun vil lykkes. Etter 15 år som kartellsekretær går LO Stats grå eminense av med pensjon.
- Jeg synes ikke jeg er så veldig grå. Nei det er ikke en beskrivelse jeg liker.
Randi Stensaker ler, og flytter stolen hun sitter på lengre unna fotografen - for n-te gang.
For oss som har skrevet om tariffspørsmål i staten, og bare truffet Stensaker med brillene på nesen, bak en bunke notater og utredninger, har det ikke vært mye latter og moro. Det har vært harde tall og knappe kommentarer. Og når det har kommet lengre svar, har det vært detaljer og grundighet.
Vi har ikke fått være med på dansen til langt på morgenkvisten. For det er kanskje, bare kanskje, en ting 63-åringen fra Måløy liker mer enn en god hovedoverenskomstfloke; dansing i gode venners lag.
Siste dans. Mens den profesjonelle Stensaker har utøvd utholdenhet i forhandlinger med staten, har den private Randi holdt ut til den siste dansen. Hun innrømmer det glatt. Hun elsker swing. Både musikken og dansen.
- Jeg er nok en danseløve. Det jeg var ung var nok jeg den som danset lengst. Jeg husker jeg var på et NTL-kurs da jeg jobbet i Lånekassen. Da danset vi til klokken sju om morgenen, og så fortsatte vi på kurset, ler Stensaker.
Likevel; den nybakte pensjonisten er definitivt en grå eminense. I begrepets rette forstand. I Store norske leksikon står det: «...person som øver sterk innflytelse fra tilbaketrukket hold, skjult bak en annens ansvar; særlig brukt i politikken.»
Og Stensaker har øvd sterk innflytelse. I tariffoppgjør og særavtaleforhandlinger har hun hatt kontroll på tallene. Alle tallene. Og ved revisjon av Tjenestemannsloven, den som nå heter Lov om statens ansatte, hadde hun en fast hånd på rattet. Men å sole seg i glansen av resultatene har aldri vært Stensakers stil.
- Jeg liker ikke å snakke med journalister og bli tatt bilde av, ler hun, i de
Les opprinnelig artikkelRandi Stensaker ler, og flytter stolen hun sitter på lengre unna fotografen - for n-te gang.
For oss som har skrevet om tariffspørsmål i staten, og bare truffet Stensaker med brillene på nesen, bak en bunke notater og utredninger, har det ikke vært mye latter og moro. Det har vært harde tall og knappe kommentarer. Og når det har kommet lengre svar, har det vært detaljer og grundighet.
Vi har ikke fått være med på dansen til langt på morgenkvisten. For det er kanskje, bare kanskje, en ting 63-åringen fra Måløy liker mer enn en god hovedoverenskomstfloke; dansing i gode venners lag.
Siste dans. Mens den profesjonelle Stensaker har utøvd utholdenhet i forhandlinger med staten, har den private Randi holdt ut til den siste dansen. Hun innrømmer det glatt. Hun elsker swing. Både musikken og dansen.
- Jeg er nok en danseløve. Det jeg var ung var nok jeg den som danset lengst. Jeg husker jeg var på et NTL-kurs da jeg jobbet i Lånekassen. Da danset vi til klokken sju om morgenen, og så fortsatte vi på kurset, ler Stensaker.
Likevel; den nybakte pensjonisten er definitivt en grå eminense. I begrepets rette forstand. I Store norske leksikon står det: «...person som øver sterk innflytelse fra tilbaketrukket hold, skjult bak en annens ansvar; særlig brukt i politikken.»
Og Stensaker har øvd sterk innflytelse. I tariffoppgjør og særavtaleforhandlinger har hun hatt kontroll på tallene. Alle tallene. Og ved revisjon av Tjenestemannsloven, den som nå heter Lov om statens ansatte, hadde hun en fast hånd på rattet. Men å sole seg i glansen av resultatene har aldri vært Stensakers stil.
- Jeg liker ikke å snakke med journalister og bli tatt bilde av, ler hun, i de
