Fagpressenytt

Hun var nærmere 90 år og bodde i en stor gammel villa med utsikt over hele Oslo. Hagen var ganske bratt og hun orket ikke stelle den lenger. Huset var også dyrt å holde i orden, og hun fryktet eiendomsskatten. Jeg vet egentlig ikke hvordan det gikk. Jeg flyttet. Når barna er små bor vi ofte trangt fordi økonomien ikke tillater noe annet, så kommer kanskje noen år med bedre plass og større unger fram til de flyr fra hjemmets lune rede. Så er det selvfølgelig greit å ha god plass når de kommer hjemom en tur. Og sist men ikke minst betyr selvfølgelig avstanden hjem og arbeid mye. Spørsmålet jeg vil fram til er, når skal vi egentlig planlegge for hvor vi skal bo i eldre år? NOVA la nylig fram rapporten Eldres boligsituasjon - Boligmarked og boligpolitikk i lys av samfunnets aldring. En av forskerne bak rapporten sa at få eldre flytter, de fleste blir boende der de har bodd lenge. Det kan få konsekvenser den dagen trappene blir for tunge å gå, dørene er for smale for en rullator eller plassen rett og slett er for stor. Og vil mange nok velge utdanning og jobb for hjemmebasert omsorg? Dersom de eldre selv ikke tenker gjennom eget boligbehov, kan det hende at kommunene bør gjøre det. Kommunene trenger i så fall kunnskap om demografi (bolig og tjenestebehov), folkehelse, boligpreferanser, personlig (bolig)økonomi, boligens tilgjengelighet, lokale boligmarkeder samt eldreboligpolitikkens muligheter, leser vi. En annen av forskerne mener at det i enkelte boligmarkeder kan være få eller ingen lettstelte boliger som passer seniorer og eldre. Mange kommuner mangler en plan for eldres boligsituasjon. Hva slags liv vil vi leve? Kanskje det er like greit selv å tenke litt over hvor vi bor og om boligen er egnet dersom helsen svekkes for kortere eller lengre tid. Uavhengig av alder. Hvem kan hjelpe oss med faglige gode råd?