Universitetslektor Vegard Horne ved bachelorprogrammet i ergoterapi ved UiT skriver i et innlegg i Fysioterapeuten 1. januar 2023 om bruk av ståstativ til barn og unge (1). Han stiller spørsmål ved praksisens evidens og berettigelse. Hornes budskap ser ut til å være at ståstativ som intervensjon og behandlingstiltak ikke kan legitimeres, verken ut fra kunnskap fra forskning, fagfolks erfaringer eller på bakgrunn av erfaring fra barn og foreldre.
Ståstativ - et behandlingstiltak
Kronikksvar inspireres ofte av uenighet, og her er vi uenige. Kritisk perspektiv på etablert praksis er avgjørende og helt nødvendig, så JA, vi kan diskutere begrunnelser knyttet til ståstativ som tiltak, men NEI - ikke ståstativets eksistens. En stor andel barn og unge med funksjonsnedsettelse har i lengre perioder av småbarn- og barneliv og for noen i ungdomstid og voksenliv ståstativ som et behandlingstiltak. For barn og unge med cerebral parese (CP) får vi gjennom Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese (NorCP) også konkret kunnskap om dette (2).
Barn med begrenset mulighet til å oppnå selvstendighet i stående, eller ingen/begrenset gangfunksjon er i risiko for lav bentetthet, patologiske frakturer (3), og utvikling av kontrakturer (4). Vi vet at tilrettelegging av vektbæring er en
