Fagpressenytt

Vi er aldersbevisste. Det er vanskelig å finne et avisoppslag hvor ikke Nina (29) eller Bjørn (61) har sett, mener eller tror noe. Om oppslaget gjelder den lokale turngruppa eller nabofeiden knyttet til en skyggende bjerk, så er alderen med. Samtidig dyrker vi ungdommeligheten. Tidligere og tidligere i livet oppfatter vi våre og andres liv som sekunda vare, gått ut på dato.

Men aldersfokuset og ungdomsdyrkelsen kan slå paradoksalt ut. Stadig tidligere i livet fester vi blikket mot slutten. Og vi kan lett få et altfor mistrøstig syn på hva fremtiden måtte bringe. Det er klart slike signaler påvirker, også meg. Men som eldre-psykolog er det min jobb å gå i utakt.



GAMMEL FØR DU ANER DET «71 år gammel kvinne, deprimert» sitter på venterommet i privatpraksisen min, Seniorklinikken, klar for samtale. Henvisningen ligger på skrivebordet mitt. Bildet av hvem jeg skal møte, springer opp automatisk: dukknakket, tynn, antagelig med problemer knyttet til sorg eller tap, kanskje ensomhet. Jeg tar så ofte feil. Etter mange år innen dette arbeidsfeltet snubler jeg fremdeles i egne fordommer og registrerer stereotyp tenkning rundt meg. Jeg blir irritert og skuffet over meg selv og andre. Det er forstemmende lett å gi eksempler.

På internett så jeg en ung kvinne annonsere sin 23. fødselsdag under ove