Utdanning
27.05.2016
Eg har skrive denne kronikken med ynskje om å gi komprimert, brukarvenleg kunnskap om høgsensitive barn sine utfordringar og behov i skule og barnehage.
Dei siste åra har stadig fleire nordmenn tatt til seg kunnskap om det å vere høgsensitiv. Mange har delt artiklar om temaet på sosiale medium, og det har kome fleire gode fagbøker. Dette er svært positivt. Likevel er det framleis svært mange som jobbar med barn og unge som ikkje kan nok om dette personlegdomstrekket til å vareta desse barna godt nok.
Som vaksen kan ein forme kvardagen sin slik at ein kan vareta eigne behov som høgsensitiv. Barn får ikkje velje sjølv kva barnehage eller skule dei skal gå i. Dei er 100 prosent prisgitt dei rammevilkåra dei vert plasserte i. Dess viktigare er det at vaksne som jobbar på desse arenaene, veit nok om korleis det er å vere høgsensitiv. Først då kan ein vere merksam på behova og leggje til rette. Eg har skrive denne kronikken med ynskje om å gi komprimert, brukarvenleg kunnskap om høgsensitive barn sine utfordringar og behov i skule og barnehage. Fagkunnskapen kronikken er bygd på, har eg frå bøkene til Aron (2014), Sonne/Dalskov (2015) og Haukedal (2014), informasjon frå foreininga for høgsensitive (sensitiv.no) og ulike artiklar. Av erfaringsgrunnlag er eg sjølv høgsensitiv og er mor til høgsensitive ungdomar. Som miljøterapeut i Grunnskuleteamet i Ålesund kommune har eg også jobba mykje med høgsensitive barn i skule. Eg har hanskast med utfordringar med å vere høgsensitiv heile livet, men kunnskapen om at dette er eit personlegdomstrekk som har eit namn, fekk eg diverre så seint som i 2014. Eg kunne vore mykje frustrasjon, uro og grubling forutan om eg hadde fått denne logiske og naturlege forklaringa mykje før! Difor ynskjer eg å vere med på å få denne kunnskapen ut til så mange som mogleg no. Der er om lag fire høgsensitive barn i kvar klasse, truleg er vi om lag 1 million høgsensitive nordmenn. Det er på høg tid vi blir klar over kva det betyr og kva som er lurt å gjere.
Først ei svært kort forklaring - Å vere høgsensitiv er eit medfødd personlegdomstrekk. Det er ikkje ein sjukdom eller ein diagnose, heller ikkje noko ein kan bli eller noko som kan gå over. Det er som å vere venstrehendt eller musikalsk, anten er du det eller ikkje.
● 15-20 prosent av alle menneske er høgsensitive. Kjønnsfordelinga er lik, og ein kan vere både introvert og ekstrovert som høgsensitiv. Med ein så stor prosent seier det seg sjølv at høgsensitive er like ulike som alle andre menneske. Alt som står skrive om høgsensitive, stemmer ikkje for alle.
● Som høgsensitiv tek ein inn mykje meir stimuli/sanseinntrykk enn normalt sensitive. I tillegg vert inntrykka arbeida djupare med. Dette har vore forska på sidan 1991 på ulike måtar, og er mogleg å sjå på bilde av hjernar til menneske kopla til EEG og MRI.
● Fordi ein tek inn så mange inntrykk, kan høgsensitive ofte oppleve å bli overstimulert. Då treng ein moglegheit til å roe ned nervesystemet. Dersom ein ikkje tek ei pause, kan stimuleringa føre til kraftige emosjonelle reaksjonar, og ein vil kunne vegre seg for å delta i liknande situasjonar seinare.
● Ein kan vere høgsensitiv i ulik grad innan fem område: fysisk, sosialt, personleg, ideologisk og åndeleg.
Her kjem ti gode råd for å gi høgsensitive barn og unge ein betre kvardag. Dette er kortversjonen, lær gjerne meir!
1) Tru på og anerkjenn barnet si oppleving av st
Gå til medietSom vaksen kan ein forme kvardagen sin slik at ein kan vareta eigne behov som høgsensitiv. Barn får ikkje velje sjølv kva barnehage eller skule dei skal gå i. Dei er 100 prosent prisgitt dei rammevilkåra dei vert plasserte i. Dess viktigare er det at vaksne som jobbar på desse arenaene, veit nok om korleis det er å vere høgsensitiv. Først då kan ein vere merksam på behova og leggje til rette. Eg har skrive denne kronikken med ynskje om å gi komprimert, brukarvenleg kunnskap om høgsensitive barn sine utfordringar og behov i skule og barnehage. Fagkunnskapen kronikken er bygd på, har eg frå bøkene til Aron (2014), Sonne/Dalskov (2015) og Haukedal (2014), informasjon frå foreininga for høgsensitive (sensitiv.no) og ulike artiklar. Av erfaringsgrunnlag er eg sjølv høgsensitiv og er mor til høgsensitive ungdomar. Som miljøterapeut i Grunnskuleteamet i Ålesund kommune har eg også jobba mykje med høgsensitive barn i skule. Eg har hanskast med utfordringar med å vere høgsensitiv heile livet, men kunnskapen om at dette er eit personlegdomstrekk som har eit namn, fekk eg diverre så seint som i 2014. Eg kunne vore mykje frustrasjon, uro og grubling forutan om eg hadde fått denne logiske og naturlege forklaringa mykje før! Difor ynskjer eg å vere med på å få denne kunnskapen ut til så mange som mogleg no. Der er om lag fire høgsensitive barn i kvar klasse, truleg er vi om lag 1 million høgsensitive nordmenn. Det er på høg tid vi blir klar over kva det betyr og kva som er lurt å gjere.
Først ei svært kort forklaring - Å vere høgsensitiv er eit medfødd personlegdomstrekk. Det er ikkje ein sjukdom eller ein diagnose, heller ikkje noko ein kan bli eller noko som kan gå over. Det er som å vere venstrehendt eller musikalsk, anten er du det eller ikkje.
● 15-20 prosent av alle menneske er høgsensitive. Kjønnsfordelinga er lik, og ein kan vere både introvert og ekstrovert som høgsensitiv. Med ein så stor prosent seier det seg sjølv at høgsensitive er like ulike som alle andre menneske. Alt som står skrive om høgsensitive, stemmer ikkje for alle.
● Som høgsensitiv tek ein inn mykje meir stimuli/sanseinntrykk enn normalt sensitive. I tillegg vert inntrykka arbeida djupare med. Dette har vore forska på sidan 1991 på ulike måtar, og er mogleg å sjå på bilde av hjernar til menneske kopla til EEG og MRI.
● Fordi ein tek inn så mange inntrykk, kan høgsensitive ofte oppleve å bli overstimulert. Då treng ein moglegheit til å roe ned nervesystemet. Dersom ein ikkje tek ei pause, kan stimuleringa føre til kraftige emosjonelle reaksjonar, og ein vil kunne vegre seg for å delta i liknande situasjonar seinare.
● Ein kan vere høgsensitiv i ulik grad innan fem område: fysisk, sosialt, personleg, ideologisk og åndeleg.
Her kjem ti gode råd for å gi høgsensitive barn og unge ein betre kvardag. Dette er kortversjonen, lær gjerne meir!
1) Tru på og anerkjenn barnet si oppleving av st