Fagpressenytt

Han vokste opp på en husmannsplass under garden Vinje i Telemark, og ble tidlig sendt til fjells som gjetergutt. Men Aasmund Olavsson Vinje var eslet til noe større, og skoleflink og nysgjerrig som han var, reiste han ut i verden for å studere. Kanskje lengtet han hjem til de langsomme dagene med dyrene, slik han gjenkaller geitene i barnesangen «Blåmann».
Gleden over å vandre gjenoppdaget han for alvor sommeren 1860, da han gikk fra Christiania til Trondheim for å se kroningen av kong Karl XV. Opplevelsen beskriver han så vemodig vakkert i boka «Ferdaminni fraa Sumaren 1860» med diktet «Ved Rundarne»: «No seer eg atter slike Fjøll og Dalar, som deim eg i min fyrste Ungdom saag.»
Høsten 1861 er telemarkingen i Bøverdalen, der han på en kveldstur oppover dalsiden opplever at: «Ettersom det bar uppetter desse hengjande bratte Lidarne, saago me meir og meir af Jøtunheimen som steig upp med sine Slot og Kyrkjur og Prestar og Klokkarar vist og. Det var just ein Heim for Troll dette, so det var inkje Under, at denne Landsens største og villaste Bergmengd vardt kallad Jøtunfjølli.» Dette er første gang navnet Jotunheimen blir brukt.

«ALL SUT VAR BORTE»

I 1863 dro Vinje på den første fjellferden sammen med «felagane» (turvennene) sine. Siden dro de hver sommer