Fagpressenytt

Tannsten er resultatet etter mineralisering av biofilm som blant annet inneholder orale mikrober og komponenter fra dietten. Analyse av tannsten fra arkeologisk tannmateriale kan derfor gi et innblikk i forhistorisk kosthold og levekår. Slike analyser har antydet bruk av varmebehandlet planteføde allerede hos Neandertalerne. Andre undersøkelser av tannsten fra prehistoriske tidsperioder har vist identifiserbare spor av planteføde og animalsk føde som har speilet utviklingen fra jakt- og samlerkultur til jordbrukskultur. Videre har isotopanalyse av tannsten og jordsmonn bidratt til hypoteser om eldre tiders migrasjoner. I tillegg har nyere DNA-baserte forskningsmetoder gjort det mulig å følge hvordan det samlede arvemassen av orale mikrober, det orale biom, har utviklet seg i tråd med den kulturelle utviklingen. Slike studier har vist større mikrobiell variasjon og færre bakterietaxa med relasjon til karies og periodontitt i tannsten fra den gamle jakt- og samlerkulturen sammenliknet med senere jordbrukskulturer. Supplert med nyere proteomiske analysemetoder har det også vært mulig å påvise at virulensfaktorer og bakterielle DNA-sekvenser med potensiell resistens mot antibiotika var tilstede i tannsten lenge før introduksjonen av antibiotika. På denne bakgrunn kan tannsten anses som en tidskapsel med verdifull kulturell og mikrobiologisk informasjon fra tidligere tider.

Dental paleopatologi er betegnelsen på forskning på menneskers levekår på grunnlag av tenner i arkeologisk skjelettmateriale. Det foreligger en rekke slike studier fra forskjellige tidsaldere (faktaboks 1) eksempelvis fra sen steinalder i Midtøsten (2 000 - 1 000 år fvt.) (1), fra jernalderen i Italia (2) og fra middelalderen i Serbia (3). Analysene består av visuell inspeksjon der man registrerer kariesangrep, ante mortem tanntap, slitasjemønster, emaljehypoplasier, tannsten, og, der hvor kjeveben er til stede, også hulrom etter abcesser og resorbsjon av alveolarben. Observasjoner og tolkninger i slike studier har mange fellestrekk: Karies gir indikasjoner på et karbohydratholdig kosthold, ante mortem tanntap og hypoplasier vitner om dårlig ernæring og sykdom, mens attrisjon tolkes som resultat av hard, fibrøs plantekost, og, når det gjelder fortenner, også som spor etter bruk av tenner som redskap. Tannsten blir satt i sammenheng med inntak av proteinrik føde både fra dyr og planter (2).
Mer avanserte analyser av arkeologisk tannmateriale omfatter undersøkelse av karbon- og strontiumisotoper opptatt fra dyr og planter i hydroksylapatitt. Stabile karbonisotoper finnes i forskjellige former i forskjellige planter, stabile nitrogenisostoper gir pekepinn om marine fødevarer, og innholdet av strontiumisotoper i dentalt vev varierer med jordsmonnet. Analyse av stabile isotoper gir derfor mulighet til å trekke slutninger både om kosthold og om geografisk opprinnelse og vandringer av gamle folkeslag (4,5). Felles for slike analyseteknikker er imidlertid at de krever destruksjon av tenner.
Enkelte forskere gjorde forsøk på å trekke inn tannsten (figur 1) i resonnementene ved å kvantifisere forekomsten på forskjellige lokasjoner, men dette var vrient fordi mye tannsten gikk tapt eller ble fjernet under utgravingen (3). Det tok tid før man forsto at dette materialet kunne inneholde interessante ingredienser fra kost og oral mikrobiologi. Mikroskopisk analyse av tannsten kunne identifisere mikrofossiler fraplanter og andre matvarer som var blitt fanget i matriksen av kalsiumfosfat, og elektronmikroskopiske (6) og DNA-relaterte analysemetoder (7) utvidet muligheten for å studere tidligere tiders diett og orale mikrobiom uten å destruere selve tennene. Bare tannstenen ble ødelagt. Det følgende er et forsøk på å få et innblikk i slike problemstillinger i arkeologisk materiale. Fremstillingen er bygget på et utvalg av enkeltrapporter og oversikter, valgt ut etter skjønn og tilgjengelighet og må betraktes som et forenklet innblikk i et interessant forskningsområde som ligger i odontologiens periferi.

Hvordan dannes tannsten?
Antropologer har vært opptatt av at kostens betydning for tannstensdannelse, eksempelvis at proteinrik kost ved høyt kjøttkonsum ville gi et alkalisk munnhulemiljø som forsterker tannstensdannelsen (8). Andre forskere har påpekt betydningen av karbohydrater i denne sammenheng, og etter hvert er vekten blitt lagt på andre trinn i tannstensdannelsen ved at salivaproteiner danner et pellikkel på tannoverflaten der orale mikroorganismer fester seg og blir del av en sammenhengende biofilm. Biofilmen omfatter etter hvert også deskvamerte komponenter fra munnslimhinnen og mikroorganismer fra respirasjonsveiene sammen med organiske komponenter fra kostholdet, som samlet blir mineralisert til tannsten (9). Mineraliseringen gjør at mikrobene og de øvrige organiske komponentene holder seg godt over tid. Tannsten mangler kanaler og tubuli som i henholdsvis ben og dentin og er derfor mindre utsatt for forurensing av bakterier fra omgivelsene i arkeologisk materiale. Tannsten i arkeologisk materiale kan derfor inneholde informasjon om hvordan kosthold og oral helse har utviklet seg gjennom tidligere tidsperioder i samspill med det orale mikrobiom (10).

Tannsten og kosthold hos neandertalerne
Neandertalere befant seg