Professor Kéne Henkens (i midten) i samtale med to av Tysklands fremste eksperter på arbeidslivsforskning, Hans Martin Hasselhorn (t.v.) og Ulrich Walvei (t.h.). (Foto Ulf Peter Hellstrøm)
Wuppertal: Henkens har foretatt en fersk studie som avdekker en betydelig misnøye blant nederlandske seniorer i kjølvannet av innstramninger i pensjonsordningene. Han fremla resultatetene på den store konferansen WAHE 2016 (work-age-health-employment) i tyske Wuppertal.
I Nederland var pensjonsordningene av det rause slaget i flere tiår etter krigen: Pensjonsalderen var nede på 65 år, men bare et mindretall blant eldre arbeidstagere sto så lenge i arbeid.
Mange på uføretrygd
De fleste fikk en eller annen form for overgangsordning. Og dessuten var uføretrygd en utbredt og populær vei å gå for seniorer som nærmet seg pensjonsalderen. Så slo de økonomiske realitetene igjennom også i Nederland: Eldrebølgen tvang frem reformer. Samfunnet kunne ikke lenger finansiere gunstige sluttlønnordninger som beskyttet arbeidstakere og la risikoen over på arbeidsgiverne.
Resultatet ble en pensjonsreform som kom ganske plutselig på mange nederlendere. På begynnelsen av 2000-tallet ble reformer vedtatt som reduserte omfanget av tidligpensjoner betydelig. Også bruken av uføretrygd ble strammet inn, sier Henkens.
Den nederlandske studien er interessant også fordi den er et apropos til endringer av pensjonsalderen i en rekke europeiske land. I flere tiår etter krigen gikk den reelle pensjonsalderen ned. Siden milleniumskiftet har trenden snudd i flere land. Billigere og strengere ordninger bidrar til at europeiske seniorer står lenger i jobb enn for 10-20 år siden. I 2011 kom reformen i Nederland som knytter utviklingen i pensjonene sammen med en form for levealdersjustering som vi også kjenner igjen i Norge. Økende levealder for hvert årskull medfører at pensjonen din blir delt på flere år, og da blir den årlige pensjonen lavere enn før.
Tverrpolitisk enighet
Reformen i seg selv samlet en tverrpolitisk oppslutning og utløste heller ingen sterke og utbredte reaksjoner blant nederlendere flest. Professor Henkens og hans kolleger ved et av de fremste miljøene for forskning innen demografi (Netherlands Interdisciplinary Demographic Institute, eller NIDI) valgte likevel å se nærmere på de første endringene i pensjonsalder og andre erfaringer etter gjennomføringen av Nederlands pensjonsreform. Forskerne har sett på reaksjonene blant nederlandske arbeidstakere, særlig dem i aldersgruppen 60-65 år. - Tallene vi ser viser at reformen i etterkant utløste mye sinne og frustrasjon, sier Henkens. Forskerne i Nederland tok for seg 6.800 medlemmer av en av de tre store pensjonsordningene i Nederland som alle var over 60 år. Mange jobbet i offentlig sektor, men også bygg og anlegg er representert i denne spesifikke pensjonsordningen.
Kroniske sykdommer
7 av 10 i dette store utvalget melder om minst én kronisk tilstand eller sykdom som påvirker den totale helsen. Og et stort mindretall på 40 prosent blant disse 60+-åringene fortalte forskerne at de ble tatt på sengen av pensjonsreformen. Denne merkbare trenden kommer på tross av at en pensjonsreform med tilhørende innstramninger har vært en del av samfunnsdebatten i landet helt siden midten på 1990-tallet.
Og et nøkkeltall: 44 prosent av de spurte sier at de er meget irritert på den vedtatte økningen i pensjonsalderen til 67 år.
Mindre på jobben
Undersøkelsen avdekker usikkerheten og de negative følelsene som oppstår i denne aldersgruppen, som merker innstramningene tidlig. Mange av dem føler at de blir tvunget til å jobbe lenger i et arbeidsmarked der det ikke lenger er plass til dem. Henkens forteller hvordan forskerne forsøkte å kartlegge virkningene av disse negative reaksjonene. 17 prosent av de spurte forteller at de har brukt alle muligheter til å korte ned på antallet arbeidstimer. Nesten en av fem seniorer i denne gruppen er enig i et utsagn om at de investerer stadig mindre energi i å bli kjent med nye kolleger på jobben. Over 35 prosent svarer at de ikke lenger er interessert i nye kurs på jobben, altså en kald skulder til forsøk på å tilegne seg ny kompetanse. Disse prosentsatsene er selvsagt særlig utbredt blant de seniorene som forteller at de er misfornøyd med den grunnleggende pensjonsreformen som tvinger dem til å jobbe lenger.
Fakta
WAHE-konferansen 2016 (work-age-health-employment) i Wuppertal i Tyskland.
