Fagpressenytt

Tåken er så tett at vi knapt aner vannet nedenfor oss til venstre og den bratte åskammen over grantrærne til høyre. Vi vet de er der, vi har gått her mange ganger og «kjenner hver stein», som det heter.
Vi er på hytta til et nært vennepar i Valdres en høsthelg, ikke så lenge før den første snøen legger seg - vår egendefinerte lille kohort, på rad og rekke bortover den søkkvåte stien. Vi snakker om korona, om at «sånn har det jo blitt», om håndsprit på alle bauger og kanter, servering av ferdige porsjoner, avlysningen av det årlige rakfisklaget med gjengen, nærheten til barnebarna ... og kanskje letter tåken snart?
Men mest snakker vi om hvor vanvittig privilegerte vi er, i et land der pandemien er taklet så bra at den har fått gjøre langt mindre