Første steg
07.10.2016
Barna trives bedre i barnehagen og får bedre språk og sosiale ferdigheter av vellykket utviklingsarbeid i barnehagen, viser ny studie. Systematikk og utholdenhet er avgjørende.
I perioden 2013-2015 ble det gjennomført et utviklingsarbeid med fokus på forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand kommune (FLIK-prosjektet). Prosjektet var et samarbeid mellom kommunen, Senter for praksisrettet undervisning (SePU) ved Høyskolen i Hedmark og Laboratorium for forskningsbasert skoleutvikling og pædagogisk praksis (LSP) ved Universitetet i Aalborg. Denne artikkelen omhandler barnehagenes utviklingsarbeid og enkelte av resultatene som er oppnådd.
BAKGRUNN OG MÅL
FLIK prosjektet har hentet sin inspirasjon fra målrettet arbeid med forbedringsarbeid i skolen som er gjennomført i flere land, distrikter og kommuner - blant annet i Ontario-provinsen i Canada (Fullan, 2010) og i Essunga i Sverige (Persson & Persson, 2012). Felles for arbeidet i disse vellykkede utviklingsarbeidene, og som også vil være relevant for utviklingsarbeid i barnehager, er ledelsesforankring, kollektivt orienterte enheter og et systematisk og vedvarende fokus på utvikling av kompetanse hos de ansatte. Andre faktorer for at de har lyktes er innhenting og bruk av data om barnas trivsel og kompetanse, og bruk av forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for pedagogiske tiltak og utvikling. Det har vært helt avgjørende med tett samarbeid mellom de ulike nivåene og enhetene i kommunen. Hele systemet fra barn, personale, enhetsledelse, kommuneledelse og politikere har vært involvert i gjennomføringen av prosjektene. Denne type forbedringsarbeid kjennetegnes ved å ha en systemorientert tilnærming, der alle skal delta og dra i samme retning.
FLIK-prosjektet har sitt utgangspunkt i Kristiansand kommunes oppgave og visjon om «å utvikle inkluderende læringsmiljøer» i barnehager og skoler. Det ble med utgangspunkt i denne visjonen utviklet to hovedmål tilknyttet barnehagene:
1) Å utvikle læringsmiljøene med vekt på barnas sosiale og språklige utbytte, og på en måte som gjør at barna opplever tilhørighet og meningsfull deltagelse i fellesskapet.
2) Skape et fellesskap som fremmer opplevd tilhørighet, trygghet, trivsel og som reduserer krenkelser.
BARNS TRIVSEL
Kristiansand kommune har i FLIK-prosjektet lagt vekt på å involvere de ulike kommunale nivåene, skape felles holdninger og forståelse for den ønskede utviklingen hos de ansatte, samt fremme læringsorienterte utviklingsprosesser både individuelt og kollektivt. Alle barnehagene i kommunen har deltatt, det vi si både offentlige og private eide barnehager. Barns trivsel og læring har vært det overordnede fokus og suksesskriteriet for prosjektet.
I prosjektplanen ble det lagt vekt på at prosjektet skulle omfatte systematisk arbeid over tid, lokal oppfølging av strukturer og prosesser, og kommunikasjonskvalitet og informasjonsflyt mellom alle nivåer. Personalet i barnehagene og ledergruppen har jobbet med prosjektets konkrete innhold. Videre har det vært gjennomført forskning knyttet til prosjektet, både i form av kvalitative og kvantitative undersøkelser. Kvalitative intervju ble gjennomført i 2015. Kvantitative kartlegginger ble gjennomført før utviklingsarbeidet startet opp i 2013 (T1) og to år senere, etter at utviklingsarbeidet var gjennomført i 2015 (T
Gå til medietBAKGRUNN OG MÅL
FLIK prosjektet har hentet sin inspirasjon fra målrettet arbeid med forbedringsarbeid i skolen som er gjennomført i flere land, distrikter og kommuner - blant annet i Ontario-provinsen i Canada (Fullan, 2010) og i Essunga i Sverige (Persson & Persson, 2012). Felles for arbeidet i disse vellykkede utviklingsarbeidene, og som også vil være relevant for utviklingsarbeid i barnehager, er ledelsesforankring, kollektivt orienterte enheter og et systematisk og vedvarende fokus på utvikling av kompetanse hos de ansatte. Andre faktorer for at de har lyktes er innhenting og bruk av data om barnas trivsel og kompetanse, og bruk av forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for pedagogiske tiltak og utvikling. Det har vært helt avgjørende med tett samarbeid mellom de ulike nivåene og enhetene i kommunen. Hele systemet fra barn, personale, enhetsledelse, kommuneledelse og politikere har vært involvert i gjennomføringen av prosjektene. Denne type forbedringsarbeid kjennetegnes ved å ha en systemorientert tilnærming, der alle skal delta og dra i samme retning.
FLIK-prosjektet har sitt utgangspunkt i Kristiansand kommunes oppgave og visjon om «å utvikle inkluderende læringsmiljøer» i barnehager og skoler. Det ble med utgangspunkt i denne visjonen utviklet to hovedmål tilknyttet barnehagene:
1) Å utvikle læringsmiljøene med vekt på barnas sosiale og språklige utbytte, og på en måte som gjør at barna opplever tilhørighet og meningsfull deltagelse i fellesskapet.
2) Skape et fellesskap som fremmer opplevd tilhørighet, trygghet, trivsel og som reduserer krenkelser.
BARNS TRIVSEL
Kristiansand kommune har i FLIK-prosjektet lagt vekt på å involvere de ulike kommunale nivåene, skape felles holdninger og forståelse for den ønskede utviklingen hos de ansatte, samt fremme læringsorienterte utviklingsprosesser både individuelt og kollektivt. Alle barnehagene i kommunen har deltatt, det vi si både offentlige og private eide barnehager. Barns trivsel og læring har vært det overordnede fokus og suksesskriteriet for prosjektet.
I prosjektplanen ble det lagt vekt på at prosjektet skulle omfatte systematisk arbeid over tid, lokal oppfølging av strukturer og prosesser, og kommunikasjonskvalitet og informasjonsflyt mellom alle nivåer. Personalet i barnehagene og ledergruppen har jobbet med prosjektets konkrete innhold. Videre har det vært gjennomført forskning knyttet til prosjektet, både i form av kvalitative og kvantitative undersøkelser. Kvalitative intervju ble gjennomført i 2015. Kvantitative kartlegginger ble gjennomført før utviklingsarbeidet startet opp i 2013 (T1) og to år senere, etter at utviklingsarbeidet var gjennomført i 2015 (T
