Tenker man annerledes om å få barn når teknologien muliggjør reproduksjon der det ikke før var mulig? Og: Hvilken betydning får kulturforskjeller og hvordan ser man på likestilling og foreldreskap når mer enn to personer er involvert i tilblivelsen?
Dette er noen av spørsmålene redaktørene av boka Reproduksjon, kjønn og likestilling i dagens Norge, ønsker å belyse. Ingvill Stuvøy, sosiolog og stipendiat ved NTNU, har skrevet et kapittel i boka, der hun ser på fenomenet surrogati og reproduksjon i et globalt landskap.
Nytt fenomen
- Det var surrogatidebatten som vekket min interesse for temaet. Her hadde vi et nytt fenomen, som knyttet an til allerede kjente problematikker rundt kropp og penger. Dette gjorde meg nysgjerrig, sier Stuvøy.
Ingvill Stuvøy, stipendiat ved NTNU, har sett på hvordan surrogati ble tilført mening i den norske debatten. Foto: Elin Iversen/NTNU
- Surrogati er grensesprengende på mange måter: det utfordrer ideer om hvordan barn blir til, om markedets grenser og det går på tvers av nasjonale grenser.
Stuvøy skriver for tiden på en doktorgradsavhandling om surrogati, og har i den sammenheng intervjuet nordmenn som har reist til USA, India og Canada for å få barn gjennom surrogati.
- Jeg lurte på hva det var som fikk nordmenn til å dra til utlandet og få barn født av en surrogatmor. Til tross for at det var forbudt i Norge, var relativt nytt og ukjent, og også omdiskutert og kr
