NJF-magasinet
21.02.2018
Når partilederen er i sykepermisjon, stepper SV-nestleder Kirsti Bergstø inn som vikar. Målet er å stoppe regjeringen mest mulig.
Hun er blid og folkelig, alenemoren fra Nesseby som nå leder et av de to partiene på venstresiden som gjorde et godt valg i 2017. Hun mistet stortingsplassen sin, men er frikjøpt nestleder i SV og har overtatt ledertrøya mens partileder Audun Lysbakken er sykemeldt.
På bordet står kaffe og den nye regjeringserklæringen ligger ved siden av. Bergstø misliker det meste i denne, men er likevel optimist.
Optimistisk. - Det beste med denne regjeringen er at den ikke har flertall. Det betyr at politikken må forhandles om, og det gjør meg til optimist. Vi kan stoppe det aller verste hvis vi jobber klokt i opposisjon. I SV snakker vi med alle og prøver å få samlet partiene for en annen politisk retning, sier hun.
Vi treffer den blide finnmarkingen mellom to møter. Hun har så vidt tid til å spise litt lunsj, som vi tar på kontoret til Audun Lysbakken. For det er her hun holder til når hun ikke løper mellom TV- og radiostudioer, er ute på arbeidsplassbesøk eller på tur for å møte organisasjoner, partilag og enkeltpersoner. Hun bryr seg ikke om at kontoret er dekorert med bilder av Lysbakkens familie. En supervikar kunne sikkert ha dekorert kontoret slik hun selv ville, men det har hun ikke hatt tid til.
En partileder har mange oppgaver, så hun er stadig i bevegelse. Etter jul har det gått i debatter om forsvar, svart arbeid og arbeidslivskriminalitet, privatisering og nå i det siste om lederlønninger i Norge. På den såkalte kaksedagen 30. januar kom det fra
Les opprinnelig artikkelPå bordet står kaffe og den nye regjeringserklæringen ligger ved siden av. Bergstø misliker det meste i denne, men er likevel optimist.
Optimistisk. - Det beste med denne regjeringen er at den ikke har flertall. Det betyr at politikken må forhandles om, og det gjør meg til optimist. Vi kan stoppe det aller verste hvis vi jobber klokt i opposisjon. I SV snakker vi med alle og prøver å få samlet partiene for en annen politisk retning, sier hun.
Vi treffer den blide finnmarkingen mellom to møter. Hun har så vidt tid til å spise litt lunsj, som vi tar på kontoret til Audun Lysbakken. For det er her hun holder til når hun ikke løper mellom TV- og radiostudioer, er ute på arbeidsplassbesøk eller på tur for å møte organisasjoner, partilag og enkeltpersoner. Hun bryr seg ikke om at kontoret er dekorert med bilder av Lysbakkens familie. En supervikar kunne sikkert ha dekorert kontoret slik hun selv ville, men det har hun ikke hatt tid til.
En partileder har mange oppgaver, så hun er stadig i bevegelse. Etter jul har det gått i debatter om forsvar, svart arbeid og arbeidslivskriminalitet, privatisering og nå i det siste om lederlønninger i Norge. På den såkalte kaksedagen 30. januar kom det fra
