Felles for NRK Brennpunkt-dokumentaren Fremtidsbonden, rapporten Soyalandet til SPIRE, Godt Brasiliansk til Fremtiden i våre hender og artikkelen Båten som redder oss i Aftenposten er kritikken mot det moderne norske landbruket og vår avhengighet og import av soya til kraftfôr.
For siden 60-tallet har norsk kjøttproduksjon økt med hele 165 prosent, og historien vi blir fortalt er omtrent som følger; stadig mer av det økende forbruket kommer fra kylling, gris eller robot-kyr som ikke nyttiggjør seg norsk gras, og i stedet mesker seg på brasiliansk soya og importert kraftfôr.
Det kritikerne imidlertid ikke er i stand til å forstå er hvordan norsk import av soya og proteinråvarer egentlig er et bilde på hvor ufattelig flinke vi har vært til å innrette oss til å produsere mat i dette landet. Men for å skjønne det må vi grave litt i historien.
Norsk proteinimport
At Norge er et dårlig land å dyrke proteinråvarer er ikke noe nytt. Vi har faktisk vært avhengige av import siden før forrige århundreskifte og i følge denne flotte SSB-publikasjonen som heter Produksjonsutviklinga i landbruket fra 1925 til 1972 kan vi på side 32 lese at fra 1965 til 1969 lå den årlige importen på 264 000 tonn. Raps og soya har tydeligvis vært de mest populære vekstene å importere, og i denne boka fra
