Første steg
28.05.2019
Frank Bræin ble mobbet som barn. Nå jobber han for en barnehage og skole der ingen står utenfor, og er leder for 21 500 pedagogstudenter.
Han har sittet i studentrådsstyret ved Oslo Met og var med å starte opp foreningen for barnehagelærerstudentene. Han var med å etablere Barn oss i mellom - en tverrfaglig forening for studenter som skal jobbe med barn, og startet opp igjen lokallaget til Pedagogstudentene ved Oslo Met. Nå er Frank Bræin leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Veien dit har ikke vært en selvfølge. Frank tok tekst- og skribentfag på Westerdals og skulle bare ta pedagogikk for å bli medielærer. Så måtte han ta en pause, fikk vikariat som assistent i en barnehage, og alt ble forandret.
Å FINNE BARNAS STEMME
- Måten å jobbe med barn på i barnehagen appellerte til meg. Jeg hadde en dyktig styrer som var god til å veilede. Det var givende å jobbe med å finne barnas stemme både på det personlige plan og på et samfunnsnivå, forteller studentlederen. Etter et år i barnehagen flyttet han hjem til Gausdal, nord for Lillehammer.
- Jeg hadde behov for å finne meg selv. Jeg trengte en pause, forteller Frank. Begge søstrene hans hadde flyttet hjem og stiftet familie. Han fikk jobb i en klesbutikk, men etter fem måneder oppdaget han at det var i Oslo han hørte til, der hadde han venner og nettverket sitt. Han flyttet tilbake, fikk fast jobb som assistent i Solbærtorvet barnehage i Oslo og tok barnehagelærerutdanning på deltid. Da bacheloren var unnagjort, startet han like godt på en masterutdanning i barnehagepedagogikk.
- Jeg følte meg ikke ferdig. En master ville gi meg noe annet, og det gjør den, sier Frank.
SER ANNERLEDES PÅ LEK
- Når det gjelder barn som faller utenom, ville jeg som assistent tenkt på hvilke mekanismer som gjør at barnet faller ut av lek. Med master vil jeg kunne se på det som skjedde før leken, eller utenom leken og ikke bare i leken. Og se politiske strukturer utenfor barnehagen som også kan påvirke. Jeg opplever at jeg nå kan se en del sammenhenger jeg ikke gjorde for et år siden fordi jeg har fått nye verktøy, forklarer en engasjert Frank. Han mener barnehagelærere med master må få oppgaver som handler om fag for at de ikke skal forsvinne. Og at det bør opprettes en stillingskategori som barnehagelektor. Selv har han lyst til å bruke mastergraden til å veilede ansatte, sette i gang faglige prosjekter og ikke minst leke med barna. Han er tydelig på hva en god barnehage skal være.
VONDT Å STÅ UTENFOR
- En god barnehage er et sted der barn og ansatte leker og ler. Der du kan være sinna og lei deg. Der det er plass til bare å være. Det skal være et sted som inkluderer alle, der ansatte
gjør fellesskap og ingen står igjen, sier Frank, tar en pause og et blikk ut av kafévinduet før han fortsetter:
- Det gjør vondt å stå utenfor. Samfunnsmandatet gir oss en tydelig oppgave; vi skal få med oss alle barna. Stemmen er rolig og engasjert. Bak ligger egne opplevelser av å stå utenfor. Han ble adoptert fra Korea fire måneder gammel inn i en familie med to søstre, mamma og pappa. Han husker ikke så mye av barneskolen. Mobbingen startet i tredje klasse. Det handlet ikke om at han var adoptert. Han var bare ikke opptatt av fotball, som de andre guttene i klassen.
- Jeg kjente på annerledeshet. Jeg var litt mer forsiktig, opptatt av å leke. Jeg hadde venner, men ikke venner som ble. Selv om du blir mobbet a
Gå til medietÅ FINNE BARNAS STEMME
- Måten å jobbe med barn på i barnehagen appellerte til meg. Jeg hadde en dyktig styrer som var god til å veilede. Det var givende å jobbe med å finne barnas stemme både på det personlige plan og på et samfunnsnivå, forteller studentlederen. Etter et år i barnehagen flyttet han hjem til Gausdal, nord for Lillehammer.
- Jeg hadde behov for å finne meg selv. Jeg trengte en pause, forteller Frank. Begge søstrene hans hadde flyttet hjem og stiftet familie. Han fikk jobb i en klesbutikk, men etter fem måneder oppdaget han at det var i Oslo han hørte til, der hadde han venner og nettverket sitt. Han flyttet tilbake, fikk fast jobb som assistent i Solbærtorvet barnehage i Oslo og tok barnehagelærerutdanning på deltid. Da bacheloren var unnagjort, startet han like godt på en masterutdanning i barnehagepedagogikk.
- Jeg følte meg ikke ferdig. En master ville gi meg noe annet, og det gjør den, sier Frank.
SER ANNERLEDES PÅ LEK
- Når det gjelder barn som faller utenom, ville jeg som assistent tenkt på hvilke mekanismer som gjør at barnet faller ut av lek. Med master vil jeg kunne se på det som skjedde før leken, eller utenom leken og ikke bare i leken. Og se politiske strukturer utenfor barnehagen som også kan påvirke. Jeg opplever at jeg nå kan se en del sammenhenger jeg ikke gjorde for et år siden fordi jeg har fått nye verktøy, forklarer en engasjert Frank. Han mener barnehagelærere med master må få oppgaver som handler om fag for at de ikke skal forsvinne. Og at det bør opprettes en stillingskategori som barnehagelektor. Selv har han lyst til å bruke mastergraden til å veilede ansatte, sette i gang faglige prosjekter og ikke minst leke med barna. Han er tydelig på hva en god barnehage skal være.
VONDT Å STÅ UTENFOR
- En god barnehage er et sted der barn og ansatte leker og ler. Der du kan være sinna og lei deg. Der det er plass til bare å være. Det skal være et sted som inkluderer alle, der ansatte
gjør fellesskap og ingen står igjen, sier Frank, tar en pause og et blikk ut av kafévinduet før han fortsetter:
- Det gjør vondt å stå utenfor. Samfunnsmandatet gir oss en tydelig oppgave; vi skal få med oss alle barna. Stemmen er rolig og engasjert. Bak ligger egne opplevelser av å stå utenfor. Han ble adoptert fra Korea fire måneder gammel inn i en familie med to søstre, mamma og pappa. Han husker ikke så mye av barneskolen. Mobbingen startet i tredje klasse. Det handlet ikke om at han var adoptert. Han var bare ikke opptatt av fotball, som de andre guttene i klassen.
- Jeg kjente på annerledeshet. Jeg var litt mer forsiktig, opptatt av å leke. Jeg hadde venner, men ikke venner som ble. Selv om du blir mobbet a