Første steg
30.09.2022
I Uganda er målet i hovedsak å lære barna tall og bokstaver i barnehagen. Likevel er barna nysgjerrige, humoristiske og lekende.
Denne artikkelen er basert på våre erfaringer fra vår praksis i fem ulike barnehager i Uganda våren 2019. Praksisoppholdet var et samarbeid mellom OsloMet og Kyambogo University i Kampala. Vi opplevde store forskjeller mellom norske og ugandiske barnehager, men også noen likheter. Likheter som at barnehager i Uganda hadde dagsplan med for eksempel formingsaktiviteter og utetid. Barnehagene hadde, som i Norge, innarbeidede rutiner og regler som barna og personalet kjente godt til.
LÆRTE KLESKODER OG VÆREMÅTER
Under oppholdet bodde vi i et hus med stor hage på Kyambogo University med nasjonalgrønnsaken matoke i hagen og med et marked i nærheten. Det var lett å kommunisere med lokalbefolkningen, som både var nysgjerrige og imøtekommende. Kommunikasjonen foregikk hovedsakelig på deres offisielle språk, engelsk, mens det lokale språket var luganda. Uganda har vært britisk koloni og ble selvstendig i 1962. Derfor er det offisielle språket ennå engelsk, og både barnehagen og skolesystemet er basert på det engelske systemet. Under forberedelsesuken hjemme før praksisstart lærte vi om lokale, språklige og kulturelle koder. Å oppdage en ny kultur er som å bli «som barn igjen» (Barth, 1991). Det er viktig å mestre interkulturell kommunikasjon når du er student i utlandet. Interkulturell kommunikasjon er kommunikasjon mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn (Dahl, 2013, s. 84). Vi lærte oss spesifikke retningslinjer om kleskoder, språkuttale og væremåte. Vi måtte snakke engelsk med ugandisk aksent, og lærte at de snakket veldig direkte og ærlig, men uten negative intensjoner for det. Håndhilsing ble praktisert gjennom spesielle håndbevegelser. Vi måtte kle oss formelt og bruke kjole eller skjørt, og ikke som vi er vant med fra norske barnehager: å kle oss praktisk og funksjonelt. Det tok tid til å bli vant med «African time», der det ikke var like viktig å være punktlig og presis. En normal hverdag i Uganda
Gå til medietLÆRTE KLESKODER OG VÆREMÅTER
Under oppholdet bodde vi i et hus med stor hage på Kyambogo University med nasjonalgrønnsaken matoke i hagen og med et marked i nærheten. Det var lett å kommunisere med lokalbefolkningen, som både var nysgjerrige og imøtekommende. Kommunikasjonen foregikk hovedsakelig på deres offisielle språk, engelsk, mens det lokale språket var luganda. Uganda har vært britisk koloni og ble selvstendig i 1962. Derfor er det offisielle språket ennå engelsk, og både barnehagen og skolesystemet er basert på det engelske systemet. Under forberedelsesuken hjemme før praksisstart lærte vi om lokale, språklige og kulturelle koder. Å oppdage en ny kultur er som å bli «som barn igjen» (Barth, 1991). Det er viktig å mestre interkulturell kommunikasjon når du er student i utlandet. Interkulturell kommunikasjon er kommunikasjon mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn (Dahl, 2013, s. 84). Vi lærte oss spesifikke retningslinjer om kleskoder, språkuttale og væremåte. Vi måtte snakke engelsk med ugandisk aksent, og lærte at de snakket veldig direkte og ærlig, men uten negative intensjoner for det. Håndhilsing ble praktisert gjennom spesielle håndbevegelser. Vi måtte kle oss formelt og bruke kjole eller skjørt, og ikke som vi er vant med fra norske barnehager: å kle oss praktisk og funksjonelt. Det tok tid til å bli vant med «African time», der det ikke var like viktig å være punktlig og presis. En normal hverdag i Uganda
