Nettverk
08.09.2020
Kvinnene på fyrstikkfabrikken hadde enkle krav: De streika for ett øre mer i lønn og bedre sanitærforhold. Hundre år senere ble det storstreik da LO-medlemmene ikke var fornøyde med 75 øre ekstra i timen.
20 NETTVERK 4-Kvalmen kom først. Så kom de voldsomme magesmertene og intens tannverk, som gjorde det vanskelig å stå oppreist i fabrikklokalet.
Etter hvert ble ansiktet deformert. Til slutt råtnet hele kjevebeinet bort.
Kvinnene som jobbet ved Kristiania fyrstikkfabrikk i 1889 hadde sett hva den farlige sykdommen
fosfornekrose kunne føre til. Hver dag inhalerte de giftig hvitt fosfor på arbeidsplassen. Fikk du i deg for mye av den giftige dampen, ble du veldig syk. Kvinnene fryktet for livene sine.
Derfor gikk de til streik.
Å FINNE LØSNINGER. Opp gjennom historien har streiken fungert som et
2020
Hør mer!
I episoden «Fire streiker som forandret Norge» kan du høre mer om streikene som har formet det norske arbeidslivet.
middel for å finne løsningen på et problem. Enten det handlet om å beskytte seg fra en giftig gass som kunne ta livet av deg der du jobbet, eller om problemet handlet om lønn.
I Arbeidstvistloven, som regulerer tvister mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, står det at streik er en stans i arbeidet for å tvinge fram en løsning. Streikevåpenet har spilt en viktig rolle for organiseringen av det arbeidslivet vi har i dag.
I dag har vi lover som beskytter norske arbeidstakere. Vi har også lover som regulerer streiken, og som organiserer partene i arbeidslivet. Veien dit har vært preget av kamp og streikevilje.
STREIK FOR Å REDDE LIV. For kvinnene som jobbet i fyrstikkindustrien på slutten av 1800-tallet, kunne det å dra på jobb medføre livsfare. Det var lite kunnskap om den giftige fosforen, og arbeidsgivere viste lite interesse når det kom til å beskytte de ansatte fra å inhalere fosforen.
Å fjerne deler av kjeven ble den eneste løsningen for dem som ble rammet av sykdommen. Mange døde før de rakk å bli operert for skadene.
I 1889 streiker 372 kvinnelige fyrstikkpakkere ved Nitedals Tændsfabrik på Grønvold og Bryn i Kristiania. Kvinnene legger ned pakkene med fyrstikker og krever bedre arbeidsforhold og høyere lønn.
De streiker for å redde liv.
VIKTIG VÅPEN. «Fyrstikk-kvinnene» ble definerende for fagbevegelsen i Norge. De streikende fikk bred støtte i samfunnet. Forfatter Bjørnstjerne Bjørnson var blant støttespillerne.
- Disse kvinnene viste at streik var et viktig våpen. Fyrstikkstreiken
Les opprinnelig artikkelEtter hvert ble ansiktet deformert. Til slutt råtnet hele kjevebeinet bort.
Kvinnene som jobbet ved Kristiania fyrstikkfabrikk i 1889 hadde sett hva den farlige sykdommen
fosfornekrose kunne føre til. Hver dag inhalerte de giftig hvitt fosfor på arbeidsplassen. Fikk du i deg for mye av den giftige dampen, ble du veldig syk. Kvinnene fryktet for livene sine.
Derfor gikk de til streik.
Å FINNE LØSNINGER. Opp gjennom historien har streiken fungert som et
2020
Hør mer!
I episoden «Fire streiker som forandret Norge» kan du høre mer om streikene som har formet det norske arbeidslivet.
middel for å finne løsningen på et problem. Enten det handlet om å beskytte seg fra en giftig gass som kunne ta livet av deg der du jobbet, eller om problemet handlet om lønn.
I Arbeidstvistloven, som regulerer tvister mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, står det at streik er en stans i arbeidet for å tvinge fram en løsning. Streikevåpenet har spilt en viktig rolle for organiseringen av det arbeidslivet vi har i dag.
I dag har vi lover som beskytter norske arbeidstakere. Vi har også lover som regulerer streiken, og som organiserer partene i arbeidslivet. Veien dit har vært preget av kamp og streikevilje.
STREIK FOR Å REDDE LIV. For kvinnene som jobbet i fyrstikkindustrien på slutten av 1800-tallet, kunne det å dra på jobb medføre livsfare. Det var lite kunnskap om den giftige fosforen, og arbeidsgivere viste lite interesse når det kom til å beskytte de ansatte fra å inhalere fosforen.
Å fjerne deler av kjeven ble den eneste løsningen for dem som ble rammet av sykdommen. Mange døde før de rakk å bli operert for skadene.
I 1889 streiker 372 kvinnelige fyrstikkpakkere ved Nitedals Tændsfabrik på Grønvold og Bryn i Kristiania. Kvinnene legger ned pakkene med fyrstikker og krever bedre arbeidsforhold og høyere lønn.
De streiker for å redde liv.
VIKTIG VÅPEN. «Fyrstikk-kvinnene» ble definerende for fagbevegelsen i Norge. De streikende fikk bred støtte i samfunnet. Forfatter Bjørnstjerne Bjørnson var blant støttespillerne.
- Disse kvinnene viste at streik var et viktig våpen. Fyrstikkstreiken
