Det finnes mange tårn i Norge som er høyere enn Stovnertårnets 15 meter over bakkenivå. Men det finnes ingen lengre.
For å komme til toppen må du nemlig gå eller rulle i en slak oppoverbakke i over en kvart kilometer, noe som er langt mer behagelig enn å puste og pese i trapper, som har blitt så populært i det siste.
Ypperlig treningsbane
- Med manuell rullestol er tårnet ypperlig som «treningsbane» fordi stigningen er akkurat slik den bør være dersom man har litt styrke i armene og ønsker å bli litt svett. Det er også veldig fint at det er reposer (hvilesteder) underveis for å ta pauser, sier Ewy Halseth
Hun bor på Stovner og gjester tårnet flittig. Hun er for øvrig tidligere leder, nå nestleder i Rådet for funksjonshemmede (RFF) i Bydel Stovner.
- Jeg har tatt med meg barnebarna opp hit, de synes det er veldig stas. Og så ser jeg at tårnet er mye brukt av barnehager, pensjonister og rullestolbrukere med og uten motor, sier hun.
Nylig ble Stovnertårnet tildelt Innovasjonsprisen for universell utforming 2020. Det kan med rette omtales som Norges mest inkluderende landskapsprosjekt.
Stovnertårnet ble tidligere i år kategorivinner av landskapsarkitektur i Innovasjonsprisen for universell utforming, som deles ut av DOGA - Design og arkitektur Norge - på vegne av Kulturdepartementet.
Spennende topptur
Det som er spesielt fint med Stovnertårnet, mener Halseth, er at flere kan gå tur sammen, uavhengig av om de er rullestolbrukere eller ikke. Det er rett og
