Forrige uke vedtok Stortinget et forslag fra SVs Stortingsrepresentanter Audun Lysbakken og Karin Andersen om å be regjeringen utrede muligheter for å trekke tilbake økonomisk støtte til trossamfunn som oppfordrer til lovbrudd tar imot utenlandsk finansiering fra stater som bryter med fundamentale menneskerettigheter eller andre alvorlige forhold som kan medføre tilbaketrekking av statlig støtte.
Forslaget hadde bredd støtte i et flertall i kommunalkomiteen bestående av Høyre, FrP, Senterpartiet, Venstre og SV.
I beste fall må man kunne si at det vedtatte forslaget fra Stortinget er både uklart tenkt og formulert, og det skulle også vise seg at SV-leder Audun Lysbakken i etterkant av vedtaket hadde store problemer med å forklare hva man skulle legge i begrepet andre alvorlige forhold.
Den norske kirke står fortsatt i en særstilling
Den norske stat finansierer Den norske kirke (DnK) og andre tros- og livssynssamfunn med et beløp tilsvarende ca. 5 milliarder kroner i året. Av disse går ca. 500 millioner til hele 748 tros- og livssynssamfunn utenfor DnK. Sammenliknet med andre land fremstår den norske statsfinansieringen av tros- og livssynssamfunn som særdeles rundhåndet. Men det er faktisk grunn til å understreke at DnK fremdeles står i en særstilling blant norske tros- og livssynssamfunn. Fristillelsen av DnK kan ikke på noen måte sies å ha redusert statens overføringer.
Særstillingen til den norske statsreligionen finner man fremdeles klare og utvetydige avtrykk a
