journalist
Hun ble nok regnet som viktig, kvinnen som ble begravet i en hule 10 000 år før vår tidsregning.
Den halvannen meter høye, eldre kvinnen fikk i hvert fall en spesiell grav.
Kanskje var hun en sjaman i steinaldersamfunnet.
Graven nord i Israel viser et av de eldste eksemplene på komplekse gravritualer, ifølge forskerne som har studert den.
Plassert lagvis under, rundt og over kroppen ligger rester av skilpadder, skjell, gaseller, villsvin, rapphøne, hare, slanger, rev, mår, ørn, en leopard - og til og med en menneskefot som ikke tilhørte avdøde.
På toppen kastet gravfølget det som kan ha vært matrester fra minnestunden før de forseglet det hele med en stor stein.
En godt forberedt begravelse med tilhørende middag, tror forskerne.
- Uvanlige dyr ble helt klart begravet med vilje sammen med skjelettet til en kvinne i en nøye planlagt grav, skriver Leore Grosman i en e-post til forskning.no.
Hun er arkeologiprofessor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, Israel.
Tettere bånd
Sannsynligvis deltok flere i det lille steinaldersamfunnet i seremonien.
Den utførlige gravleggingen fant sted på den tida da menneskene gikk over fra å være jegere og sankere til å drive jordbruk.
Folkene i hulen tilhørte den natufiske kulturen, som hadde slått seg ned på ett sted framfor å være nomadiske. De levde mellom 11 000 og 9300 år før vår tidsregning, og er oppkalt etter Natuf-dalen nordvest for
