Fagpressenytt

De er en invitasjon til å være tilstede og til å oppleve naturen. De er en invitasjon til å gi slipp og bli med på «stiens lek» uansett om du går, springer eller sykler.
Når vi går på tur, følger de fleste et tråkk noen har gått opp før dem, i et landskap uten vei. Det er gjennom stiene at naturen og turen oppleves. Stiene er spennende fordi de tydeliggjør forholdet mellom natur og kultur, og vår bruk av landskapet til forskjellige tider i historien. Stiene kan leses som en fortelling om samfunnets utvikling, fra de første menneskene inntok landet til fots og på hesteryggen, til vår tids universelt tilrettelagte turstier. Stiene kan deles i to hovedkategorier; stirettelagte stiene, og det skjer ofte en gjenetablering og ny tilrettelegging av de gamle stiene når de skal bli turstier. De merkes, det settes opp skilt, legges klopper, gruses eller kanskje legges det steintrapper i bratte partier for å unngå slitasje.
Vi tenker oss at tilretteleggingen er et gode fordi den skaper trygghet for turgåeren. Vi kan følge merket sti, vi kan få innsikt i den naturen vi ferdes i gjennom skilting, vi vet hvor stien fører oss - som rege