Fagpressenytt

Når vi snakker til babyer og små barn, gjør de fleste av oss noen endringer med stemmen: Vi går opp i toneleie, tar større sprang mellom høye og lave toner, og drar ut lengden på vokalene. Dette fenomenet kalles for spedbarnsrettet tale, og er observert på tvers av kulturer og samfunn (Cox et al., 2022). Spedbarnsrettet tale fanger barnets oppmerksomhet, og bidrar til å knytte sosiale og emosjonelle bånd mellom foreldre og barn, og nå viser vår egen studie at en slik talemåte også kan ha en effekt på barnets språkutvikling. Studien har undersøkt foreldres stemme, men kan trolig overføres til ansatte på småbarnsavdelinger.

SPEDBARNSRETTET TALE
For å bli kompetente språkbrukere må små barn lære seg lydene, ordene og grammatikken i et språk. Dette er ikke en enkel oppgave, og forutsetter at barnet er eksponert for språk i miljøet rundt seg, enten det er hjemme eller i barnehagen. Kvantiteten på språklig input er altså viktig (Weisleder & Fernald, 2013), men også kvaliteten (Anderson et al., 2021). Spedbarnsrettet tale ser ut til å ha nettopp noen kvalitative kjennetegn som barnet kan dra god nytte av.
Et lysere toneleie, mer livlig intonasjon, roligere tempo og overdrevne vokaler blir en slags auditiv «hook» som fenger barnets oppmerksomhet, og i beste fall fremhever reglene i det språksystemet barnet skal lære seg.

IKKE BARE BARE Å LÆRE SEG NORSK
Mens studier har vist at amerikanske barn forstår betydningen av enkelte ord allerede ved 6 måneders alder (Bergelson & Swingley, 2012), ser vi det først mellom 9 og 12 måneder hos norske barn (Kartushina & Mayor, 2019; 2022). Det kan være flere årsaker til denne forsinkelsen, men vi antar at norsk har en rekke kjennetegn som gjør tillæringen mer utfordrende sammenlignet med mange andre s