Fagpressenytt

2. januar 1996 troppet en noe yngre utgave av Stefan Fiko opp på kontoret i St. Marie gate i Sarpsborg til det som måtte fortone seg som et lite mareritt. Fiko overtok etter Finn Espeseth, en markant størrelse i NEKF. Kontoret hadde ligget brakk i ett år, det var mørkt, det var ingen telefon og strømmen var ironisk nok plombert på det som skulle være NEKFS stolte distriktskontor.
- Jeg lurte jo på hva jeg hadde gått med på, sier Stefan Fiko.
- Men jeg mistenkte at det var noen som hadde jævla moro av det.
Telefon og strøm kom etter hvert på plass, men året 1996 skulle by på flere begivenheter. Senere samme år gikk forbundet til streik for etter- og videreutdanning. Det ble en minnerik start for den unge distriktssekretæren.
Men helt uforberedt var han ikke. Motstand hadde han erfaring med fra før.

UNGARN, TRONDHEIM. ØSTFOLD. En av de første gangene han måtte forsvare seg var da han som 11-åring troppet opp på ny skole på Jeløya utenfor Moss med trondheimsdialekt og opplevde å bli kraftig ertet for det.
- Jeg ba dem nevne store idrettsprofiler fra sin egen by og viste til noen av heltene jeg vokste opp med i Trondheim, som Ivers, Rosenborg og Grønningen. Da ble de svar skyldige, ler Fiko.
Senere ble han fotballspiller på Sprint Jeløy.
Trønderdialekten har han fortsatt inne, men den tas stort sett bare fram