Det tyske konsernet Klöckner-Humboldt-Deutz (KHD) ble berømt for sine luftkjølte dieselmotorer. Luftkjøling var på mange måter Deutz-traktorenes tekniske signatur i flere tiår, helt inntil 1995 - det samme året som traktordivisjonen i KHD ble solgt til italienske Same. Overtakelsen la grunnlaget for SDF-gruppa.
Det er 84 år siden de første Deutz-traktorene ble tatt inn til Norge. Deutz har imidlertid en historie som går veldig langt tilbake i tid, nærmere bestemt til 1864, da Nicolaus Otto (oppfinneren av firetaktsmotoren) la grunnlaget for Deutz-konsernet i Köln. Produksjonen av forbrenningsmotorer startet i 1876. Tidlig i 1879 begynte den norske maskingrossisten F. Heyerdahl & Co. å annonsere for Deutz-motorer. Fabrikkens mange patenter ble fortløpende registrert i Norge, for å unngå kopiering. Et tilfeldig eksempel på en motorleveranse kom i forbindelse med etableringa av det moderne Fisketorget i Bergen i 1890, med 60 kummer for levende fisk. Det var en Deutz-motor som drev pumpa, som sørget for at sjøvannet i kummene sirkulerte. Deutz-fabrikken ble seinere en pioner i utviklinga av dieseldrevne firetaktsmotorer til mange ulike formål, og tok etter hvert rollen som verdens største produsent.
William Knudsen ble importørEtter en del flyktige forsøk ble traktorproduksjonen satt i gang for alvor i 1926. I 1929 ble William Knudsen fra Oslo (1891 - 1979) norsk importør av alle Deutz-produkter, under selskapsnavnet William Knudsen A/S, heretter kalt WK. Alt tyder på at de første Deutz-traktorene kom til Norge i løpet av vinteren 1937/38. Dette var 1- og 2-sylindrede vannkjølte dieseltraktorer under betegnelsene F1M 414 og F2M 315. Salget foregikk til dels i WKs egen regi, og til dels hos den kjente forhandleren Landbruk Maskin A/S, som hadde flere avdelinger. De fleste traktorer som ble importerte på slutten av 1930-årene, var engelske og amerikanske parafintraktorer med jernhjul. Det typiske med tyske traktorer var at de hadde dieselmotor og gummihjul. Det norske markedet hadde vokst til omtrent 600 traktorer årlig, hvorav Fordson hadde en markedsandel på over 40 prosent. Det var et titalls merker som kjempet om resten av markedet, og Deutz-traktorene kom inn i et nokså beskjedent antall, fram til tyskerne okkuperte Norge i 1940. WK var samtidig norsk importør av tyske Zettelmeyer, som hadde motorer fra Deutz.
Tyske traktorer under krigenI løpet av de første okkupasjonsårene, spesielt i 1941 og 1942, ble det, med tyskernes velsignelse, tatt inn 675 sivile traktorer til Norge. 530 ble importert fra tyske produsenter, resten kom fra det nøytrale Sverige. Hvor mange Deutz-traktorer som ble tatt inn, er uklart. Etterspørselen var større enn leveringsevnen. WK (Deutz og Zettelmeyer) ville tilby kundene traktorredskaper fra Kverneland, men av hensyn til strenge kvoteavtaler, som avgrenset salget til eksisterende kunder, ble WK nektet tilgang på Kvernelands produkter. Bedriften anket saken til Forsyningsdepartementet, men til ingen nytte.
Mot slutten av 1942 krevde tyskerne at Norge måtte levere stål til Tyskland, dersom traktorleveransene skulle videreføres. WK henvendte seg til Forsyningsdepartementet, uten resultat. Deretter gikk importøren til Landbruksdepartementet, med forslag om å gi Landbrukshøgkolens rektor M. Langballe (NS-medlem) fullmakt til å reise til Tyskland for å forhandle om nye traktorleveranser,
