Magma
05.02.2019
HANS R. SCHWENCKE er dr. juris og professor i regnskap ved Handelshøyskolen BI. Han er også nestleder i fagorganet i Norsk RegnskapsStiftelse. RegnskapsStiftelsen har ansvar for utarbeidelse av standarder for finansiell rapportering i Norge.
INNLEDNING
I over 40 år har rettsreglene på regnskapsfeltet vært utfylt av privat standardsetting.
Fram til slutten av 1980-tallet ble arbeidet med å fastsette slike utdypende regnskapsregler utført av Den norske Revisorforening (den gang Norges Statsautoriserte Revisorers Forening). Reglene som ble utarbeidet, ble kalt «anbefalinger til god regnskapsskikk», men var i praksis like detaljrike og hadde tilsvarende gjennomslagskraft i regnskapspraksis som dagens regnskapsstandarder.
De siste 30 årene (fra april 1989) har Norsk RegnskapsStiftelse (NRS)1 utarbeidet «regnskapsstandarder» for å tilstrebe at norske regnskaper bygger på regnskapsfaglig kvalitet, er sammenlignbare og dessuten bygger på den internasjonale utviklingen. Schwencke (2002, s. 108-111) har drøftet norsk standardsetting mer inngående. Helt siden starten har NRS sett hen til full IFRS i sitt arbeid (Hanstad 2018, s. 51).2 Revisorer, regnskapsansvarlige og akademikere har som medlemmer av Regnskapsstandardstyret (RSS) i NRS utført dette arbeidet vederlagsfritt. Våre myndigheter har all grunn til å gi honnør til dette arbeidet. Mitt inntrykk er at norsk standardsetting på regnskapsfeltet nyter respekt langt utover Norges grenser.
Vi fikk ny regnskapslov i 1998 - med virkning fra 1999. Loven bygget på EØS-avtalen og sikret blant annet at EU-direktivene innen regnskap lå til grunn. Standards
1. Det er ikke skrivefeil at det er en stor S i Norsk RegnskapsStiftelse.
I praksis skriver mange navnet med liten s, dvs. Norsk Regnskapsstiftelse.
2. Mer presist uttrykt må man nok si at NRS i de første årene også lot seg inspirere av andre standarder, som US GAAP og UK GAAP.
etting fortsatte med uforminsket kraft etter innføring av den nye lovgivningen, og det ble stadig klarere at standardene skulle tilpasses internasjonale standarder. I d
Gå til medietI over 40 år har rettsreglene på regnskapsfeltet vært utfylt av privat standardsetting.
Fram til slutten av 1980-tallet ble arbeidet med å fastsette slike utdypende regnskapsregler utført av Den norske Revisorforening (den gang Norges Statsautoriserte Revisorers Forening). Reglene som ble utarbeidet, ble kalt «anbefalinger til god regnskapsskikk», men var i praksis like detaljrike og hadde tilsvarende gjennomslagskraft i regnskapspraksis som dagens regnskapsstandarder.
De siste 30 årene (fra april 1989) har Norsk RegnskapsStiftelse (NRS)1 utarbeidet «regnskapsstandarder» for å tilstrebe at norske regnskaper bygger på regnskapsfaglig kvalitet, er sammenlignbare og dessuten bygger på den internasjonale utviklingen. Schwencke (2002, s. 108-111) har drøftet norsk standardsetting mer inngående. Helt siden starten har NRS sett hen til full IFRS i sitt arbeid (Hanstad 2018, s. 51).2 Revisorer, regnskapsansvarlige og akademikere har som medlemmer av Regnskapsstandardstyret (RSS) i NRS utført dette arbeidet vederlagsfritt. Våre myndigheter har all grunn til å gi honnør til dette arbeidet. Mitt inntrykk er at norsk standardsetting på regnskapsfeltet nyter respekt langt utover Norges grenser.
Vi fikk ny regnskapslov i 1998 - med virkning fra 1999. Loven bygget på EØS-avtalen og sikret blant annet at EU-direktivene innen regnskap lå til grunn. Standards
1. Det er ikke skrivefeil at det er en stor S i Norsk RegnskapsStiftelse.
I praksis skriver mange navnet med liten s, dvs. Norsk Regnskapsstiftelse.
2. Mer presist uttrykt må man nok si at NRS i de første årene også lot seg inspirere av andre standarder, som US GAAP og UK GAAP.
etting fortsatte med uforminsket kraft etter innføring av den nye lovgivningen, og det ble stadig klarere at standardene skulle tilpasses internasjonale standarder. I d
