NJF-magasinet
23.02.2022
- Hvis jeg skulle eksplodert hver gang jeg ble kalt mann, ville jeg vært i millioner av deler, sier Christine Marie Jentoft.
Krigen mellom kjønnene er ikke som før. Før kvinnedagen 8. mars ser temaer som abortrettigheter og likelønn ut til å ha falt i skyggen av en debatt om pronomen. Hvem skal egentlig ha lov til å kalle seg han, hun eller hen? Det er ikke kun av grammatikalsk interesse. Som samfunnsdebattant og tydelig stemme gjennom ti år, har Christine Marie Jentoft (33) kjempet frontlinja. Det går til tider hardt for seg.
- Jeg har tålt det, så jeg vet at jeg tåler det igjen. Jeg opplever stort sett støtte fra de som leser det jeg skriver, mer enn hat. Det har en verdi for andre transpersoner som gjør at de slipper.
Den lilla luggen liver opp Sandvikas vintergrå gater, en signaleffekt etter flere år i frisøryrket. Stadig et smil og et vink fra folk i forbifarta. Siden sist høst har den tidligere plasstillitsvalgte i Frisørenes fagforening arbeidet som rådgiver i Fri, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, og meldt overgang til NTL.
Haglstorm
Før det leses videre, er det bare å kaste kortene: dette skrives av en som tråkker litt ustøtt inn i et uoversiktlig landskap herjet av rasende konfliktlinjer. Om kvelden 27. januar sto Christine rakrygget på NRKs Debatten midt i en verbal haglstorm. En motdebattant fra feminismens ytterflanke påsto hardnakket at hun er en han, og langt fra noen mor. Det var feilkjønning som debatteknikk.
- Det er ikke sånn at jeg ikke tåler å bli kalt mann på tv. Hvis jeg skulle eksplodert hver gang jeg ble kalt mann, ville jeg vært i millioner av deler, sier Jentoft.
Hun mener det skjedde ei endring for et par år siden. Da begynte meningsmotstandere hennes metodisk å feilkjønne, det vil si å bruke tidligere navn og pronomen som strategi. En stygg taktikk.
- Når det skjer samtidig med nedsettende betegnelser, og over tid, så mener jeg det burde anses som et lovbrudd.
Antitrans-lapskaus
NRK-debatten formidlet også transkritiske argumenter fra en biolog og en representant for Norsk Luthersk Misjonssamb
Les opprinnelig artikkel- Jeg har tålt det, så jeg vet at jeg tåler det igjen. Jeg opplever stort sett støtte fra de som leser det jeg skriver, mer enn hat. Det har en verdi for andre transpersoner som gjør at de slipper.
Den lilla luggen liver opp Sandvikas vintergrå gater, en signaleffekt etter flere år i frisøryrket. Stadig et smil og et vink fra folk i forbifarta. Siden sist høst har den tidligere plasstillitsvalgte i Frisørenes fagforening arbeidet som rådgiver i Fri, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, og meldt overgang til NTL.
Haglstorm
Før det leses videre, er det bare å kaste kortene: dette skrives av en som tråkker litt ustøtt inn i et uoversiktlig landskap herjet av rasende konfliktlinjer. Om kvelden 27. januar sto Christine rakrygget på NRKs Debatten midt i en verbal haglstorm. En motdebattant fra feminismens ytterflanke påsto hardnakket at hun er en han, og langt fra noen mor. Det var feilkjønning som debatteknikk.
- Det er ikke sånn at jeg ikke tåler å bli kalt mann på tv. Hvis jeg skulle eksplodert hver gang jeg ble kalt mann, ville jeg vært i millioner av deler, sier Jentoft.
Hun mener det skjedde ei endring for et par år siden. Da begynte meningsmotstandere hennes metodisk å feilkjønne, det vil si å bruke tidligere navn og pronomen som strategi. En stygg taktikk.
- Når det skjer samtidig med nedsettende betegnelser, og over tid, så mener jeg det burde anses som et lovbrudd.
Antitrans-lapskaus
NRK-debatten formidlet også transkritiske argumenter fra en biolog og en representant for Norsk Luthersk Misjonssamb
