Handikapnytt
29.11.2018
Antall funksjonshemmede på Haiti økte fra 800 000 til 1,1 million etter jordskjelvet i 2010. Lounevie Pierre og hennes medsøstre kjemper for deres rettigheter.
Om lag hundre mennesker har samlet seg ved et torg i de sentrale delene av Haitis hovedstad Port-au-Prince. Noen av dem mangler en arm, andre et bein. De deler ut løpesedler til forbipasserende, samtidig som en kvinne med megafon iherdig gjentar frasen: «Min funksjonsnedsettelse er ikke min identitet. Jeg har et navn!»
Demonstrasjonen organiseres av den kvinnelige handikaporganisasjonen UFMORH (Union des Femmes à Mobilité Réduite d'Haiti).
- Vi er her for å forsvare våre rettigheter som mennesker med funksjonsnedsettelser og for å bekjempe diskriminering, sier 33 år gamle Lounevie Pierre.
- På gata blir vi daglig kalt «enarming», «enbeining» eller andre økenavn. Vi aksepterer våre funksjonsnedsettelser, men ikke å bli trakassert for dem, fortsetter hun.
Før det store jordskjelvet i 2010 regnet man med at cirka 800 000 av Haitis 10,8 millioner innbyggere hadde en form for funksjonsnedsettelse. Etter skjelvet, som tok livet av over 220 000 mennesker, ble ytterligere 300 000 haitiere funksjonshemmet, ifølge myndighetene. Men det finnes anslag som tyder på at det reelle tallet var mye høyere. Mellom 4000 og 6000 fikk armer eller bein amputert.
Da jordskjelvet kom 12. januar 2010, var Lounevie alene hjemme i familiens hus.
- Plutselig begynte huset å riste. Jeg styrtet ut rett før det raste sammen. Da kollapset nabohuset, og jeg ble begravd i raset. Det tok åtte timer før jeg ble reddet. Jeg var ved bevissthet hele tiden og hadde forferdelige smerter i beina og i hodet, forteller hun.
Ingen hjelp
Lounevie fikk alvorlige infeksjoner i beina på grunn av skadene. Hun ble fraktet til et sykehus i nabolandet Den dominikanske republikk. Der amputerte legene det høyre beinet hennes.
- Jeg lå på sykehuset i åtte måneder. Familien min betalte pleiekostnadene, rehabiliteringen og protesen min. Vi fikk ikke hjelp av noen.
Haiti er blant landene i verden som er hardest rammet av naturkatastrofer. I 2016 raste orkanen Matthew inn over øya. Flere hundre mennesker døde, og titusenvis av hus ble ødelagt. I oktober 2018 ble landet rystet av et kraftig jordskjelv som drepte 17 mennesker og skadet flere hundre. Lounevie føler seg ekstra utsatt ved naturkatastrofer fordi hun er bevegelseshemmet.
- Regjeringen sier at den har beredskapsplaner for nye naturkatastrofer, men det har jeg ikke sett noe bevis på. Og uansett er det ingen som tenker på funksjonshemmede, sier hun.
Faktum er at den internasjonale hjelpeorganisasjonen Humanity & Inclusion jobber aktivt overfor myndigheter, redningsarbeidere og samarbeidspartnere for å skape større bevissthet rundt hvordan de skal bistå personer med funksjonsnedsettelser ved naturkatastrofer. Det gjøres blant annet gjennom utdanning og informasjon.
Dette har ikke Lounevie hørt noe om. Hun har sine egne beredskapsplaner. - Hvis det kommer et nytt jordskjelv, vil jeg ta meg fram til ytterdøren og avvente en stund før jeg går ut, slik at nabohuset ikke raser over meg. Rekker jeg ikke fram til døren, kommer jeg til å kaste meg under et bord.
Presser regjeringen
En annen demonstrant er 25 år gamle Samantha Jun
Gå til medietDemonstrasjonen organiseres av den kvinnelige handikaporganisasjonen UFMORH (Union des Femmes à Mobilité Réduite d'Haiti).
- Vi er her for å forsvare våre rettigheter som mennesker med funksjonsnedsettelser og for å bekjempe diskriminering, sier 33 år gamle Lounevie Pierre.
- På gata blir vi daglig kalt «enarming», «enbeining» eller andre økenavn. Vi aksepterer våre funksjonsnedsettelser, men ikke å bli trakassert for dem, fortsetter hun.
Før det store jordskjelvet i 2010 regnet man med at cirka 800 000 av Haitis 10,8 millioner innbyggere hadde en form for funksjonsnedsettelse. Etter skjelvet, som tok livet av over 220 000 mennesker, ble ytterligere 300 000 haitiere funksjonshemmet, ifølge myndighetene. Men det finnes anslag som tyder på at det reelle tallet var mye høyere. Mellom 4000 og 6000 fikk armer eller bein amputert.
Da jordskjelvet kom 12. januar 2010, var Lounevie alene hjemme i familiens hus.
- Plutselig begynte huset å riste. Jeg styrtet ut rett før det raste sammen. Da kollapset nabohuset, og jeg ble begravd i raset. Det tok åtte timer før jeg ble reddet. Jeg var ved bevissthet hele tiden og hadde forferdelige smerter i beina og i hodet, forteller hun.
Ingen hjelp
Lounevie fikk alvorlige infeksjoner i beina på grunn av skadene. Hun ble fraktet til et sykehus i nabolandet Den dominikanske republikk. Der amputerte legene det høyre beinet hennes.
- Jeg lå på sykehuset i åtte måneder. Familien min betalte pleiekostnadene, rehabiliteringen og protesen min. Vi fikk ikke hjelp av noen.
Haiti er blant landene i verden som er hardest rammet av naturkatastrofer. I 2016 raste orkanen Matthew inn over øya. Flere hundre mennesker døde, og titusenvis av hus ble ødelagt. I oktober 2018 ble landet rystet av et kraftig jordskjelv som drepte 17 mennesker og skadet flere hundre. Lounevie føler seg ekstra utsatt ved naturkatastrofer fordi hun er bevegelseshemmet.
- Regjeringen sier at den har beredskapsplaner for nye naturkatastrofer, men det har jeg ikke sett noe bevis på. Og uansett er det ingen som tenker på funksjonshemmede, sier hun.
Faktum er at den internasjonale hjelpeorganisasjonen Humanity & Inclusion jobber aktivt overfor myndigheter, redningsarbeidere og samarbeidspartnere for å skape større bevissthet rundt hvordan de skal bistå personer med funksjonsnedsettelser ved naturkatastrofer. Det gjøres blant annet gjennom utdanning og informasjon.
Dette har ikke Lounevie hørt noe om. Hun har sine egne beredskapsplaner. - Hvis det kommer et nytt jordskjelv, vil jeg ta meg fram til ytterdøren og avvente en stund før jeg går ut, slik at nabohuset ikke raser over meg. Rekker jeg ikke fram til døren, kommer jeg til å kaste meg under et bord.
Presser regjeringen
En annen demonstrant er 25 år gamle Samantha Jun
