Utdanning
16.09.2016
I et samfunn preget av matforvirring kan økt oppmerksomhet rundt spisesituasjonen i barnehagen virke positivt inn på barnas forhold til mat, også i hjemmet.
Aldri før har det vært mer stress og anstrengelse rundt mat og måltidet. Presset knyttet til sunnhet, kropp og helse har blitt et samfunnsproblem det er umulig å ignorere. Når sjuåringer snakker om sixpack, og barnehagebarn ikke vil spise boller fordi det er for mye karbohydrater i dem, har det gått for langt. Hvordan kom vi hit? Når ble mat vanskelig selv for de minste? Barn har en medfødt matro som vi vil skal vare så lenge som mulig. Her spiller foreldrene en sentral rolle. I en landsrepresentativ undersøkelse blant foreldre med barn under 18 år svarer én av tre voksne at de snakker negativt om mat, slanking og kropp slik at barna hører det. Videre sier to av tre mødre at de er bekymret for at barna skal utvikle et usunt og anstrengt forhold til mat og kropp. Over halvparten av fedrene er også bekymret. Når så mange foreldre bekymrer seg for barnas forhold til mat og kropp, er det en utfordring vi som samfunn må ta alvorlig. Vi kan ikke isolere barna våre fra diett-tips og motstridende kostholdsråd fra blogger, medieoppslag og reklame. Men som barnas rollemodell nummer én kan vi la dem beholde sin medfødte matro så lenge som mulig.
Gå til mediet


































































































