Norsk Landbruk
02.05.2024
SKAUN: Det har vært en stille revolusjon i kyllingproduksjon når det gjelder hvordan energi produseres, distribueres, leveres og ikke minst gjenvinnes. Kyllingprodusent Ola Venn har vært med på hele revolusjonen.
Jeg er ikke noe verdensmester i fyringsstrategi, men fyrer bare etter behov. Du kan ikke spare på varmen i kyllingproduksjon. Nå leverer vi kylling med null i tråputescore, sommer som vinter, forteller Ola Venn.
Gården til Venn ligger rett ved sentrum i Skaun i Trøndelag, og det var friske ti minusgrader da vi besøkte ham i midten av januar. Inne i dyrerommene var det rundt 40 grader varmere, takket vært et flisfyringsanlegg på 350 kilowatt, som virkelig hadde fått strukket på beina i vinter.
- I vinter har jeg fått tilkjørt 100 kubikkmeter flis hver tredje uke, så det går vel en 30 til 40 kubikkmeter i uka når det er på det kaldeste. Det har vært stabilt kaldt i vinter, og det har gått mye mer flis enn i fjor vinter. Jeg regner uansett ikke noe på flisforbruket, eller hva det koster, for jeg har ikke noen intensjon om å spare på fyringa, sier han.
FRA GASS TIL FLIS
Det ligger to kyllinghus på gården til Venn, ett fra 2008 og ett fra 2022, og til sammen viser de hvor stor endring det har vært i hvordan energi produseres, distribueres, brukes og ikke minst gjenvinnes i kyllingproduksjon de siste 16 årene.
- Friske fugler med god tråputescore krever tørt strø og mye ventilering. Å installere varmegjenvinnere, var en måte å redusere fyringsutgiftene på, uten å gå på akkord med dyrehelsa, sier Venn.
Det gamle kyllinghuset på 1 000 kvadratmeter ble opprinnelig bygd med oppvarming fra en direktefyrt gassbrenner, som hang i taket inne i dyrerommet. Det er ei enkel løsning med lave investeringskostnader, men det er også ei løsning som kommer med en del ulemper.
- Problemet med å brenne gass direkte, er at det både brenner opp oksygen og tilfører CO2, i tillegg til vanndamp til dyrerommet. Vi byttet til en gassbrenner med lukket forbrenning i 2015; den hentet oksygen fra lufta utenfor fjøset og sendte avga
Gå til medietGården til Venn ligger rett ved sentrum i Skaun i Trøndelag, og det var friske ti minusgrader da vi besøkte ham i midten av januar. Inne i dyrerommene var det rundt 40 grader varmere, takket vært et flisfyringsanlegg på 350 kilowatt, som virkelig hadde fått strukket på beina i vinter.
- I vinter har jeg fått tilkjørt 100 kubikkmeter flis hver tredje uke, så det går vel en 30 til 40 kubikkmeter i uka når det er på det kaldeste. Det har vært stabilt kaldt i vinter, og det har gått mye mer flis enn i fjor vinter. Jeg regner uansett ikke noe på flisforbruket, eller hva det koster, for jeg har ikke noen intensjon om å spare på fyringa, sier han.
FRA GASS TIL FLIS
Det ligger to kyllinghus på gården til Venn, ett fra 2008 og ett fra 2022, og til sammen viser de hvor stor endring det har vært i hvordan energi produseres, distribueres, brukes og ikke minst gjenvinnes i kyllingproduksjon de siste 16 årene.
- Friske fugler med god tråputescore krever tørt strø og mye ventilering. Å installere varmegjenvinnere, var en måte å redusere fyringsutgiftene på, uten å gå på akkord med dyrehelsa, sier Venn.
Det gamle kyllinghuset på 1 000 kvadratmeter ble opprinnelig bygd med oppvarming fra en direktefyrt gassbrenner, som hang i taket inne i dyrerommet. Det er ei enkel løsning med lave investeringskostnader, men det er også ei løsning som kommer med en del ulemper.
- Problemet med å brenne gass direkte, er at det både brenner opp oksygen og tilfører CO2, i tillegg til vanndamp til dyrerommet. Vi byttet til en gassbrenner med lukket forbrenning i 2015; den hentet oksygen fra lufta utenfor fjøset og sendte avga
