Arbeidsmanden
26.01.2023
Som nyansatt dyrepasser sov Ramona Pedersen med ulvunger i soveposen. Det er bare en av mange arbeidsoppgaver 33-åringen fra Sørreisa har hatt i verdens nordligste dyrepark, Polar Park.
Gradestokken viser 16 iskalde grader i det bilen passerer knutepunktet Bjerkvik og vi tar av mot Grattangfjellet og Tromsø. Bildene fra fjellene rundt har nettopp vist seg i all sin prakt på landets kinolerreter i Kampen om Narvik. Nå fungerer de som kulisse på veien mot verdens nordligste dyrepark, Polar Park.
- Vi er så privilegerte her i parken - bare det å få være så tett på ulv og gaupe er helt fantastisk!
Ramona Pedersen slår ut med armene inne i det lune kafé-rommet ved inngangen. Hun er 33 år, og har allerede jobbet i Polar Park i ti av dem. Dyrepasserutdannelsen har hun fra Danmark, og medlem i Norsk Arbeidsmandsforbund har hun vært siden studietiden.
- Da var han Stig (Stig Sletten, daglig leder i Polar Park red.anm.) som ga beskjed om at «det burde du bli». Og æ hørt på han Stig, ler hun på klingende dialekt.
Ramona og Stig er dyrepassere i parken. Det er bare de to, og i dag er det Ramona som styrer skuta alene. Det er lavsesong, men dyra skal ha mat. Tjukke vinterklær blir hentet fram. Røykfrosten står ut av munnen når hun ivrig snakker om det mest spennende ved jobben: å gå inn til ulvene.
Bæsja i soveposen
Ulvene har Ramona vært sammen med siden de var en uke gamle. Fram til de var tre måneder, bodde de sammen 24 timer i døgnet. Hun sov med dem, mata dem med flaske - og hadde dem i soveposen.
- Ulvene både tissa og bæsja i soveposen. Det er fortsatt noe av det kuleste jeg har gjort. De er jo nesten som ungene mine! Grunnen til at vi sosialiserer ulv er fordi de har en naturlig frykt for mennesker og alt som er nytt. Det har vi lyst til å fjerne mest mulig, sier hun.
Vi skal komme tilbake til ulvene litt senere. Det nærmer seg dagens fôringsrunde, og Ramona går med raske skritt mot hytta der dyrematen tilberedes.
Elgen Stine og Moskusen Nina-Katrin
Den tunge lukta av dyreslakt slår imot oss i det vi kommer inn i rommet. Ramona plukker opp en kniv, og begynner å skjære i det kjøttfulle lammelåret som ligger på metalldisken foran seg. Dyrene skal ha mat en g
Les opprinnelig artikkel- Vi er så privilegerte her i parken - bare det å få være så tett på ulv og gaupe er helt fantastisk!
Ramona Pedersen slår ut med armene inne i det lune kafé-rommet ved inngangen. Hun er 33 år, og har allerede jobbet i Polar Park i ti av dem. Dyrepasserutdannelsen har hun fra Danmark, og medlem i Norsk Arbeidsmandsforbund har hun vært siden studietiden.
- Da var han Stig (Stig Sletten, daglig leder i Polar Park red.anm.) som ga beskjed om at «det burde du bli». Og æ hørt på han Stig, ler hun på klingende dialekt.
Ramona og Stig er dyrepassere i parken. Det er bare de to, og i dag er det Ramona som styrer skuta alene. Det er lavsesong, men dyra skal ha mat. Tjukke vinterklær blir hentet fram. Røykfrosten står ut av munnen når hun ivrig snakker om det mest spennende ved jobben: å gå inn til ulvene.
Bæsja i soveposen
Ulvene har Ramona vært sammen med siden de var en uke gamle. Fram til de var tre måneder, bodde de sammen 24 timer i døgnet. Hun sov med dem, mata dem med flaske - og hadde dem i soveposen.
- Ulvene både tissa og bæsja i soveposen. Det er fortsatt noe av det kuleste jeg har gjort. De er jo nesten som ungene mine! Grunnen til at vi sosialiserer ulv er fordi de har en naturlig frykt for mennesker og alt som er nytt. Det har vi lyst til å fjerne mest mulig, sier hun.
Vi skal komme tilbake til ulvene litt senere. Det nærmer seg dagens fôringsrunde, og Ramona går med raske skritt mot hytta der dyrematen tilberedes.
Elgen Stine og Moskusen Nina-Katrin
Den tunge lukta av dyreslakt slår imot oss i det vi kommer inn i rommet. Ramona plukker opp en kniv, og begynner å skjære i det kjøttfulle lammelåret som ligger på metalldisken foran seg. Dyrene skal ha mat en g
