Allerede som 15-åring begynte hun å jobbe på bensinstasjon ved siden av skolen. Etter folkehøgskole, handelskole, markedsføringsutdannelse og BI, begynte hun i 1976 å jobbe på Esso i Harstad. 50 prosents stilling med bensin og 50 prosents stilling med bilutleie. Hun gikk dessuten Essos forhandlerskole. - Så ble det bygd en Shell-stasjon i byen, og litt tvilende søkte jeg jobben som daglig leder og fikk den. Jeg var ansatt i Norske Shell med vanlig lønn og provisjon, og trodde mitt liv var bensinstasjonen. Jeg hadde et godt rykte og trodde ingenting ville rokke ved det. Men i 2005 ble driften av Shell endret. Vi fikk beskjed om at vi måtte søke om å bli bensinstasjonseiere og også eie flere stasjoner. Jeg var villig til å gå inn som eier av tre stasjoner, men en annen var villig til å eie fem-seks stasjoner, så jeg tapte. Jeg var helt knust, og ble sykmeldt. Men så tenkte jeg at jeg måtte ta meg sammen, sier Solhaug Johnsen.
Lav ledighet en årsak til lav mobilitet
Hadde ingen arbeidsglede
Et halvt år senere begynte hun å søke ledige stillinger, og fikk ny jobb som daglig leder i et moderne karosseri- og lakkeringsverksted. Bedriften hun skulle lede var et sameie mellom flere bilforhandlere. - Jeg ble gjort oppmerksom på store personalproblemer, samt at økonomien var dårlig. Det viste seg at problemene var kompliserte og hverdagen ble alt annet enn hyggelig. Arbeidsgleden forsvant gradvis, og da nattesøvnen ble borte bestemte jeg meg fort å hoppe av, sier hun.
Året var 2009 og Elisabet Solhaug Johnsen var 55 år. - Jeg ble tipset om en prosjektstilling i Nav og som jeg søkte. Men så viste det seg at Nav ikke fikk midler til stillingen. I stedet fikk jeg tilbud om et vikariat, og som ble fulgt av flere vikariater. Jeg jobbet med sykepenger, kronisk syke, reiseregninger og i resepsjonen før jeg begynte som en av to serviceverter.
I dag er det én slik stilling ved Nav i Harstad. Elisabeth sitter ved skranken og tar daglig imot mellom 50 og 100 personer. Det er blant andre flyktninger, folk som søker sosialstønad, sykepenger og arbeidsavklaringspenger.
Fleksibel arbeidstid betyr mye
På bensinstasjonen jobbet hun med alle mulige mennesker som kunder. Noen var vanskeligere enn andre. - Det er egentlig ikke så forskjellig. I Nav hjelper jeg folk med pensjonsberegning, informasjon om dagpenger, serviceberegning eller ordner avtaler med saksbehandlere. Og erfaringen min med å bytte jobb i godt voksen alder, kan jeg bruke i jobben min. Nav er en god arbeidsplass og med gode ledere, sier hun.
Elisabet Solhaug Johnsen sier hun vil fortsette så lenge hun har arbeidsglede og den arbeidstiden hun har. - Det viktigste for meg er muligheten for fleksibel arbeidstid, og jeg velger å jobbe fra klokka 7 til klokka 15. Da rekker jeg å lage oversikt over oppgaver som er kommet inn og oversikt over ledige i jobber i vårt område til morgenmøtet klokka 9.
Ledigheten i Harstad er lav. Denne dagen er det 50 ledige stillinger, halvparten er stillinger uten krav til høyere utdanning.
Som servicevert i Nav har Elisabet Solhaug Johnsen seks uker ferie fra fylte 60 år, men at hun også hadde 14 seniordager i året fra fylte 62 år, kom som en overraskelse i desember i fjor.
Fakta
Fem personer forteller sine ulike historier om jobbskifter, om årsaken bak og hvor de er nå.
