Den norske tannlegeforenings Tidende
12.12.2024
En spørreundersøkelse ble gjennomført våren 2023 blant tannlege- og tannpleierstudenter ved Institutt for klinisk odontologi (IKO), Det medisinske
... fakultet, Universitetet i Bergen, der målet var å kartlegge studentenes snusvaner, kunnskaper og holdninger til snus, samt kartlegge tobakksforebyggende arbeid på IKO.
Av 343 studenter svarte 285 (83,1 %) på undersøkelsen, hvorav 60 (21,1 %) snuste av og til, mens 30 (10,5 %) snuste daglig. Kun 45 (21,9 %) av de 205 studentene som hadde startet med pasientbehandling spurte alltid pasientene om snusvaner, mens 70 (34,1 %) spurte når de husket det. Studentene spurte sjeldnere pasientene om snusvaner enn om røykevaner. Den vanligste årsak til dette var forglemmelse (113; 55,1 %). Kunnskap omkring snus økte etter hvert som studentene hadde fått mer undervisning om temaet. Likevel ønsket ni av ti studenter mer undervisning om snus og snusbruk.
Studien viste at snusbruk var like utbredt blant tannlege- og tannpleierstudenter på IKO som hos jevnaldrende i Norge, der omtrent 31 % bruker snus av og til eller daglig. Undervisningen på studiet påvirket studentenes egne snusvaner i liten grad, men de fikk et mer negativt forhold til snusbruk etter start på studiet. Studien indikerer et behov for bedre rutiner innen det tobakksforebyggende arbeidet på IKO.
I 2023 utgjorde snus den mest prevalente form for daglig tobakksbruk i Norge, rundt 16 % i aldersspennet 16-74 år snuste daglig (1,2). Snusbruk er mest utbredt blant menn (21 %), men det siste tiåret har den prosentvise økningen vært større blant kvinner (fra 4 % i 2014 til 11 % i 2023) (1,2). Mens andelen røykere har halvert seg i denne perioden, har andelen som snuser nesten doblet seg. Den største økningen har vært i aldersgruppa 25-44 år. I 2023 snuste 20 % av unge i alderen 16-24 år daglig, og 10 % av og til (3). Ulikheter i snusbruk er relatert til utdanningsnivå; 13 % av personer med høyskole- eller universitetsutdanning snuste daglig i 2023 mot 20 % av personer med grunnskoleutdanning (3).
Snus og tyggetobakk (skrå), tobakksblader for tygging og tørrsnus for sniffing inngår i samlebetegnelsen røykfri tobakk (4). I Norge har betegnelsen snus de siste tretti årene utelukkende blitt brukt om fuktig snus i løs form eller poser (5,6) og kan inndeles i to hovedgrupper: tobakksnus og hvit snus (7). Tobakksnus er en brun snus som inneholder både tobakk og nikotin (7). Hvit snus inneholder vanligvis ikke tobakk, og er i andre land en ren nikotinsnus (8). I Norge er ren nikotinsnus ikke lov å selge, og hvit snus er her tilsatt litt tobakk.
Nikotin fra snus tas opp i blodbanen via munnslimhinnen og ved svelging, og har en rekke helseskadelige systemiske effekter. Stoffet er sterkt avhengighetsskapende (4,5). I røykfri tobakk er det identifisert en rekke kreftfremkallende stoffer. En rapport fra FHI (2019) om helserisiko ved bruk av snus (5), konkluderte med at det er sannsynlig at bruk av svensk snus fører til en økt risiko for kreft i spiserør og bukspyttkjertel, og øker risiko for høyt blodtrykk og dødelighet i etterforløpet av hjerteinfarkt og hjerneslag, som også støttes av andre studier (9,10).
Snus har direkte innvirkning på orale slimhinner (11-13). De orale effektene avhenger av produktutformingen. Hypertrofi og atrofi av overflateepitelet, keratinisering, hyperplasi, koilocytotiske endringer, inflammasjon, og gingivale retraksjoner med festetap og misfarging av tannsubstans kan observeres i området der snus plasseres (14-18). Gingiva vokser ikke tilbake etter snuseslutt, i motsetning til slimhinneforandringer som i de fleste tilfeller normaliseres når snusbruk opphører.
Tannlege- og tannpleierstudenter er fremtidige helsearbeidere som vil se orale konsekvenser av snusbruk, og har mulighet til å påvirke pasienter til snus- og røykestopp. Snusvaner og holdninger til snus blant tannlege- og tannpleierstudenter er imidlertid lite studert. I 2003 viste en studie om tobakksforebygging i norsk tannhelsetjeneste at tannleger kun i seks av ti konsultasjoner kartla tobakksvanene til pasientene, mens tannpleiere gjorde dette syv av ti ganger (19). De konkluderte med at det finnes et forbedringspotensial i intervensjonsaktivitet ovenfor pasienter.
Hensikten med denne undersøkelsen var å kartlegge tannhelsestudentenes snusvaner, holdninger, og kunnskap om snus med mål om å forbedre undervisning og tobakksforebyggende arbeid på IKO.
Materiale og metode
Studien er en tverrsnittstudie i form av en spørreundersøkelse bestående av flervalgsoppgaver. Inklusjonskriteriet for deltakelse i studien var at deltakeren måtte være en tannlege- eller tannpleierstudent ved Universitetet i Bergen (UiB) våren 2023, og disse studentene var dermed vår studiepopulasjon. Kontrollgrupper ble ikke benyttet.
Det ble utformet et skriftlig spørreskjema med 30 spørsmål, der en ønsket å få svar på følgende forskningsspørsmål:
1. Hvor utbredt er snusbruk blant tannlege- og tannpleierstudenter ved UiB?
2. Har undervisningen ved UiB påvirket tannlege- og tannpleierstudenters egne snusvaner?
3. Påvirker kunnskapen de får gjennom undervisning den generelle holdningen til snus?
4. Spør studentene pasientene om snus og tobakkvaner? 5. Føler tannlege- og tannpleierstudenter ved UiB at de har tilfredsstillende kunnskap om snus og dens konsekvenser?
Ved besvarelse av undersøkelsen ble studentene inndelt etter studieretning og kull. Andre variabler var hyppighet av snusbruk, årsaker til å slutte med snus, bevisstgjøring av skadelige virkninger i munnhulen av snusbruk og undervisningsutbytte. Det var per 18.11.2022, 258 tannlegestudenter og 87 tannpleierstudenter ved UiB. Informasjon om studien ble gitt muntlig før studentene svarte på undersøkelsen, og skriftlig på forsiden av spørreskjemaet. Det ble informert om at deltakelse i studien var frivillig, og at de som ikke ønsket å delta, kunne levere blankt spørreskjema. Det ble også presisert muntlig og skriftlig at å levere inn et besvart spørreskjema ble regnet som at studenten har gitt informert samtykke til å delta i studien. Spørreskjema ble utdelt og besvart skriftlig under obligatorisk undervisning i perioden mars-april 2023, og ble gjennomført kun én gang per kull. Besvarelsene ble senere plottet inn digitalt av to av forfatterne (CGM og IØAa). Undersøkelsen var anonym.
For å kunne sammenligne hyppigheten av snusbruk blant studentene med statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), ble svaralternativer om snusbruk blant studentene delt inn i to kategorier; «avog-til» og «daglig». Data fra svaralternativene «snuser kun i sosiale sammenkomster», «snuser en gang i måneden», «snuser to til tre ganger i måneden», «snuser mindre enn tre ganger i uken» og «snuser mer enn tre ganger per uke» presenteres i diskusjonen som snusing «av-og-til». Data fra «snuser en gang per dag» samt «snuser flere ganger per dag» presenteres som snusing «daglig».
Opplysningene fra spørreundersøkelsen ble ført inn i Microsoft Excel regneark manuelt, hvoretter det ble utført en selektiv analyse av de ulike parameterne knyttet til snusbruk. Statistisk signifikans ble beregnet ved binomisk sannsynlighetsfordeling.
Etiske betraktninger
Studieprotokoll ble fremlagt Regionale komiteer for helsefaglig forskningsetikk (REK) som vurderte at studien faller utenfor helseforskningslovens virkeområde, og kunne gjennomføres uten godkjenning av REK.
Resultater
Svarprosent og snuserfaring
Av 343 studenter svarte 285 (83,1 %) på spørreskjemaene, 225 (78,9 %) kvinner og 54 (18,9 %) menn. Seks (2,1 %) studenter oppga ikke kjønn. Av deltakerne i studien hadde 120 (56,6 %) av tannlegestudentene og 33 (45,2 %) av tannpleierstudentene prøvd snus. Videre kullinndeling ved besvarelse av snuserfaring ses i tabell 1. Det er prosentvis flest som har prøvd snus på 4. kull tannlege (61,5 %) og færrest som har prøvd snus på 1. kull tannpleie (37,9 %).
De fleste som meddeler at de har prøvd snus, prøvde snus for første gang på videregående skole. Fordelingen var som følger for tannlege- og tannpleie
Gå til medietAv 343 studenter svarte 285 (83,1 %) på undersøkelsen, hvorav 60 (21,1 %) snuste av og til, mens 30 (10,5 %) snuste daglig. Kun 45 (21,9 %) av de 205 studentene som hadde startet med pasientbehandling spurte alltid pasientene om snusvaner, mens 70 (34,1 %) spurte når de husket det. Studentene spurte sjeldnere pasientene om snusvaner enn om røykevaner. Den vanligste årsak til dette var forglemmelse (113; 55,1 %). Kunnskap omkring snus økte etter hvert som studentene hadde fått mer undervisning om temaet. Likevel ønsket ni av ti studenter mer undervisning om snus og snusbruk.
Studien viste at snusbruk var like utbredt blant tannlege- og tannpleierstudenter på IKO som hos jevnaldrende i Norge, der omtrent 31 % bruker snus av og til eller daglig. Undervisningen på studiet påvirket studentenes egne snusvaner i liten grad, men de fikk et mer negativt forhold til snusbruk etter start på studiet. Studien indikerer et behov for bedre rutiner innen det tobakksforebyggende arbeidet på IKO.
I 2023 utgjorde snus den mest prevalente form for daglig tobakksbruk i Norge, rundt 16 % i aldersspennet 16-74 år snuste daglig (1,2). Snusbruk er mest utbredt blant menn (21 %), men det siste tiåret har den prosentvise økningen vært større blant kvinner (fra 4 % i 2014 til 11 % i 2023) (1,2). Mens andelen røykere har halvert seg i denne perioden, har andelen som snuser nesten doblet seg. Den største økningen har vært i aldersgruppa 25-44 år. I 2023 snuste 20 % av unge i alderen 16-24 år daglig, og 10 % av og til (3). Ulikheter i snusbruk er relatert til utdanningsnivå; 13 % av personer med høyskole- eller universitetsutdanning snuste daglig i 2023 mot 20 % av personer med grunnskoleutdanning (3).
Snus og tyggetobakk (skrå), tobakksblader for tygging og tørrsnus for sniffing inngår i samlebetegnelsen røykfri tobakk (4). I Norge har betegnelsen snus de siste tretti årene utelukkende blitt brukt om fuktig snus i løs form eller poser (5,6) og kan inndeles i to hovedgrupper: tobakksnus og hvit snus (7). Tobakksnus er en brun snus som inneholder både tobakk og nikotin (7). Hvit snus inneholder vanligvis ikke tobakk, og er i andre land en ren nikotinsnus (8). I Norge er ren nikotinsnus ikke lov å selge, og hvit snus er her tilsatt litt tobakk.
Nikotin fra snus tas opp i blodbanen via munnslimhinnen og ved svelging, og har en rekke helseskadelige systemiske effekter. Stoffet er sterkt avhengighetsskapende (4,5). I røykfri tobakk er det identifisert en rekke kreftfremkallende stoffer. En rapport fra FHI (2019) om helserisiko ved bruk av snus (5), konkluderte med at det er sannsynlig at bruk av svensk snus fører til en økt risiko for kreft i spiserør og bukspyttkjertel, og øker risiko for høyt blodtrykk og dødelighet i etterforløpet av hjerteinfarkt og hjerneslag, som også støttes av andre studier (9,10).
Snus har direkte innvirkning på orale slimhinner (11-13). De orale effektene avhenger av produktutformingen. Hypertrofi og atrofi av overflateepitelet, keratinisering, hyperplasi, koilocytotiske endringer, inflammasjon, og gingivale retraksjoner med festetap og misfarging av tannsubstans kan observeres i området der snus plasseres (14-18). Gingiva vokser ikke tilbake etter snuseslutt, i motsetning til slimhinneforandringer som i de fleste tilfeller normaliseres når snusbruk opphører.
Tannlege- og tannpleierstudenter er fremtidige helsearbeidere som vil se orale konsekvenser av snusbruk, og har mulighet til å påvirke pasienter til snus- og røykestopp. Snusvaner og holdninger til snus blant tannlege- og tannpleierstudenter er imidlertid lite studert. I 2003 viste en studie om tobakksforebygging i norsk tannhelsetjeneste at tannleger kun i seks av ti konsultasjoner kartla tobakksvanene til pasientene, mens tannpleiere gjorde dette syv av ti ganger (19). De konkluderte med at det finnes et forbedringspotensial i intervensjonsaktivitet ovenfor pasienter.
Hensikten med denne undersøkelsen var å kartlegge tannhelsestudentenes snusvaner, holdninger, og kunnskap om snus med mål om å forbedre undervisning og tobakksforebyggende arbeid på IKO.
Materiale og metode
Studien er en tverrsnittstudie i form av en spørreundersøkelse bestående av flervalgsoppgaver. Inklusjonskriteriet for deltakelse i studien var at deltakeren måtte være en tannlege- eller tannpleierstudent ved Universitetet i Bergen (UiB) våren 2023, og disse studentene var dermed vår studiepopulasjon. Kontrollgrupper ble ikke benyttet.
Det ble utformet et skriftlig spørreskjema med 30 spørsmål, der en ønsket å få svar på følgende forskningsspørsmål:
1. Hvor utbredt er snusbruk blant tannlege- og tannpleierstudenter ved UiB?
2. Har undervisningen ved UiB påvirket tannlege- og tannpleierstudenters egne snusvaner?
3. Påvirker kunnskapen de får gjennom undervisning den generelle holdningen til snus?
4. Spør studentene pasientene om snus og tobakkvaner? 5. Føler tannlege- og tannpleierstudenter ved UiB at de har tilfredsstillende kunnskap om snus og dens konsekvenser?
Ved besvarelse av undersøkelsen ble studentene inndelt etter studieretning og kull. Andre variabler var hyppighet av snusbruk, årsaker til å slutte med snus, bevisstgjøring av skadelige virkninger i munnhulen av snusbruk og undervisningsutbytte. Det var per 18.11.2022, 258 tannlegestudenter og 87 tannpleierstudenter ved UiB. Informasjon om studien ble gitt muntlig før studentene svarte på undersøkelsen, og skriftlig på forsiden av spørreskjemaet. Det ble informert om at deltakelse i studien var frivillig, og at de som ikke ønsket å delta, kunne levere blankt spørreskjema. Det ble også presisert muntlig og skriftlig at å levere inn et besvart spørreskjema ble regnet som at studenten har gitt informert samtykke til å delta i studien. Spørreskjema ble utdelt og besvart skriftlig under obligatorisk undervisning i perioden mars-april 2023, og ble gjennomført kun én gang per kull. Besvarelsene ble senere plottet inn digitalt av to av forfatterne (CGM og IØAa). Undersøkelsen var anonym.
For å kunne sammenligne hyppigheten av snusbruk blant studentene med statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), ble svaralternativer om snusbruk blant studentene delt inn i to kategorier; «avog-til» og «daglig». Data fra svaralternativene «snuser kun i sosiale sammenkomster», «snuser en gang i måneden», «snuser to til tre ganger i måneden», «snuser mindre enn tre ganger i uken» og «snuser mer enn tre ganger per uke» presenteres i diskusjonen som snusing «av-og-til». Data fra «snuser en gang per dag» samt «snuser flere ganger per dag» presenteres som snusing «daglig».
Opplysningene fra spørreundersøkelsen ble ført inn i Microsoft Excel regneark manuelt, hvoretter det ble utført en selektiv analyse av de ulike parameterne knyttet til snusbruk. Statistisk signifikans ble beregnet ved binomisk sannsynlighetsfordeling.
Etiske betraktninger
Studieprotokoll ble fremlagt Regionale komiteer for helsefaglig forskningsetikk (REK) som vurderte at studien faller utenfor helseforskningslovens virkeområde, og kunne gjennomføres uten godkjenning av REK.
Resultater
Svarprosent og snuserfaring
Av 343 studenter svarte 285 (83,1 %) på spørreskjemaene, 225 (78,9 %) kvinner og 54 (18,9 %) menn. Seks (2,1 %) studenter oppga ikke kjønn. Av deltakerne i studien hadde 120 (56,6 %) av tannlegestudentene og 33 (45,2 %) av tannpleierstudentene prøvd snus. Videre kullinndeling ved besvarelse av snuserfaring ses i tabell 1. Det er prosentvis flest som har prøvd snus på 4. kull tannlege (61,5 %) og færrest som har prøvd snus på 1. kull tannpleie (37,9 %).
De fleste som meddeler at de har prøvd snus, prøvde snus for første gang på videregående skole. Fordelingen var som følger for tannlege- og tannpleie