Hold Pusten
21.06.2021
Byggingen av protonsenteret i Bergen går etter planen, og når senteret trer i funksjon vil dette spesielt komme kreftsyke barn og unge til gode.
- Ja, vi er i rute, korona til tross, og på høsten 2024 skal vi kunne starte behandlingen med protoner, sier prosjektleder for protonsenteret i Bergen, Brit Pedersen til Hold Pusten.
De to protonsentrene i Bergen og Oslo, vil da være i funksjon.
- Det er ekstremt viktig å få frem at dette er et tilbud for pasienter i hele landet, presiserer hun.
Diskusjon i forkant
Protonbehandling har mindre bivirkninger og senskader enn fotonbasert stråleterapi, men det er en dyr behandling, da det er kostbart både å bygge og drifte protenterapisentre.
Diskusjonen om hvorvidt Norge skulle ha ett eller flere sentre gikk derfor høylytt før det ble avgjort om det skulle bygges ette eller flere sentre og hvor.
I en kronikk i Dagens Medisin (7. april 2014) før vedtaket om etablering av flere protonsentre skrev Øyvind Bruland, overlege ved Onkologisk avdeling ved Radiumhospitalet, blant annet følgende:
«Trenger lille Norge fire desentraliserte protonsentre når Canada ennå ikke har funnet det nødvendig å ha noen. Sverige har allerede ett, England planlegger to - og Danmark planlegger kun ett?»
Han stilte spørsmål ved om det er berettiget å bruke så mye penger på flere sentre når ett senter kan ta unna «de få norske pasienter som har dokumentert nytte av behandlingen», som han formulerte det.
«Desentraliseringstanken i norsk politikk og helsevesen står sterkt og har mange gode sider. Men, den må ikke styre etablering av en så høyspesialisert kreftbehandling,» fortsatte Bruland, som også i kronikken kom inn på at man kunne sette ned en kommisjon av utenlandske eksperter som uten inhabilitet ville kunne finne den mest hensiktsmessige løsningen for Norge:
«Den norske andedammen er for liten, hestehandelen for åpenbar og norsk inhabilitetstradisjon tydelig. Vi har for få rene fagpersoner med erfari
Gå til medietDe to protonsentrene i Bergen og Oslo, vil da være i funksjon.
- Det er ekstremt viktig å få frem at dette er et tilbud for pasienter i hele landet, presiserer hun.
Diskusjon i forkant
Protonbehandling har mindre bivirkninger og senskader enn fotonbasert stråleterapi, men det er en dyr behandling, da det er kostbart både å bygge og drifte protenterapisentre.
Diskusjonen om hvorvidt Norge skulle ha ett eller flere sentre gikk derfor høylytt før det ble avgjort om det skulle bygges ette eller flere sentre og hvor.
I en kronikk i Dagens Medisin (7. april 2014) før vedtaket om etablering av flere protonsentre skrev Øyvind Bruland, overlege ved Onkologisk avdeling ved Radiumhospitalet, blant annet følgende:
«Trenger lille Norge fire desentraliserte protonsentre når Canada ennå ikke har funnet det nødvendig å ha noen. Sverige har allerede ett, England planlegger to - og Danmark planlegger kun ett?»
Han stilte spørsmål ved om det er berettiget å bruke så mye penger på flere sentre når ett senter kan ta unna «de få norske pasienter som har dokumentert nytte av behandlingen», som han formulerte det.
«Desentraliseringstanken i norsk politikk og helsevesen står sterkt og har mange gode sider. Men, den må ikke styre etablering av en så høyspesialisert kreftbehandling,» fortsatte Bruland, som også i kronikken kom inn på at man kunne sette ned en kommisjon av utenlandske eksperter som uten inhabilitet ville kunne finne den mest hensiktsmessige løsningen for Norge:
«Den norske andedammen er for liten, hestehandelen for åpenbar og norsk inhabilitetstradisjon tydelig. Vi har for få rene fagpersoner med erfari
