Hvorfor er det så vanskelig å forebygge kvinnelig omskjæring? Nærmere bestemt: Hvilke samfunnsmessige og kulturelle forhold gjør at forebyggingsarbeidet blir så turbulent og preget av mangel på dialog? Det er spørsmålet antropolog Rachel Issa Djesa stilte seg i sin doktoravhandling.
Vanskelig å endre tradisjon
I 2002 ble Djesa spurt om å være med i et prosjektarbeid om forebygging av kvinnelig omskjæring i regi av daværende Sosial- og helsedepartementet. Etter hvert ble dette arbeidet knyttet opp mot en doktorgradsstudie.
- Mitt utgangspunkt var å finne den beste måten å forebygge praksisen med kvinnelig omskjæring eller kjønnslemlestelse på. Det er ikke så lett, sier Djesa.
I 2014 skrev Kilden om hvordan 30 år med kampanjer mot kvinnelig omskjæring kun har hatt begrenset effekt i land der dette praktiseres, slik som i Somalia og Etiopia. Norge har siden 1995 hatt lovforbud mot kjønnslemlestelse, men praksisen fortsetter likevel, skriver Djesa i sin avhandling.
- Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mange som er omskåret. Da jeg jobbet med prosjektet var den eneste muligheten å finne ut om en kvinne var omskåret på, når eller hvis hun kom på sykehus. Men det bor mange flyktninger fra land som praktiserer kvinnelig omskjæring i Norge, blant annet fra Somalia, Eritrea, Tanzania og Mali.
- Hva vil det si at praksisen fortsetter?
- Vi har å gjøre med et globalt samfunn, i kontinuitet. Folkegrupper som praktiserer eller har praktisert omskjæring flytter hele tiden. Vi må også forholde oss til en ny generasjon som fremdeles har dette som norm.
De fleste vil ikke utsette sine døtre for denne smerten.
- Vurderte noen av kvinnene i din studie å la sine egne døtre bli omskåret?
- De fleste vil ikke utsette sine døtre for den smerten. Men å endre tradisjon og skikk er ikke enkelt, sier Djesa.
- I de samfunnene hvor kvinnelig omskjæring er eller har vært en norm, må man forholde seg til mange spørsmål: Om man skal gjøre det eller ikke, om man bare skal ta litt, hva som blir konsekvensene hvis man lar være, og så videre. Vårt arbeid har vært å legge til rette for å velge nye praksiser, det vil si å ikke omskjære.
Lemlestet før de kommer
En undersøkelse fra Nasjonalt Kunnskapssenter for Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) fra 2014 anslo at rundt 17.000 jenter og kvinner i Norge har vært utsatt for kjønnslemlestelse før de kom hit. Ifølge rapporten er det vanskelig å si noe om sanns
