Generasjon snøfnugg har vokst opp uten å lære stort om plikter, men desto mer om rettigheter, sies det. Dessuten har de aldri lært å tenke selv, selv om de er aldri så flittige på skolen. Særlig den aldrende sekstiåttergenerasjonen er bekymret over ungdommens manglende opprørsvilje, noe de jo selv hadde i overflod. Autoriteter er noe man skal utfordre og rive ned fra pidestallen, ikke ile til og gjemme seg under skjørtene på straks livet byr på noen utfordringer.
Kan det tenkes at denne tilsynelatende overfølsomheten, manglende opprørsvilje og selvstendighet ikke kun kan forklares med overbeskyttende foreldre, institusjonalisering i oppveksten og en nesten altomfattende velferdsstat? Kan det tenkes at dette er symptomer på at en historisk pendel er i ferd med å snu? At dagens unge nå reagerer på et halvt århundre med grensesprengning og målbevisst undergraving av alle slags autoriteter?
Det er ikke godt å si, men det er bestandig fristende å spekulere i den slags. Det er i hvert fall enkelte populærkulturelle fenomener som tyder på at en del unge mennesker trekkes i denne retningen.
Ett av disse mulige tegnene i tiden er Netflix-serien, The Crown, som handler om dronning Elisabeth II. Den skiller seg fra tidligere produksjoner om dronningen ved at hun fremstilles så heroisk.
I likhet med andre i min generasjon har jeg vokst opp med helter som bryter med normer og tradisjoner og utfordrer autoriteter av alle slag. Grensesprengere. I The Crown møter man en helt annen type heltinne. En som vektlegger plikter og tradisjoner fremfor sine egne og sine nærmestes drifter, ønsker og personlige behov. Som riktignok kjenner på den sam