Norsk Landbruk
30.05.2024
Tines sjef for sykdomsovervåking, Dag Lindheim, mener at smittevern på gården bør være like selvfølgelig som å sikre at vannet ikke lekker, og at el-sikkerheten er ivaretatt. Noe annet kan koste deg dyrt.
De siste åra har det igjen dukket opp flere alvorlige, smittsomme husdyrsykdommer i Norge. Utbrudd av ringorm, fugleinfluensa og et tilfelle av storfetuberkulose har fungert som en effektiv påminnelse om at smittevern og arbeid for friske dyr, er en kontinuerlig prosess og et evig arbeid i næringa.
I tillegg til de skumle, meldepliktige sykdommene er det ikke helt uvanlig med mindre alvorlige, men likevel problematiske utbrudd av diverse virus og parasitter i norske fjøs, som kan gi bonden både økte kostnader og arbeidsbyrde. Derfor er fokus på smittevern noe som kommer både næringa og den enkelte bonde til gode.
LYKKES MED SMITTEVERN I NORGE
For å lære litt om gode smittevernrutiner i fjøset, har Norsk Landbruk reist en tur til Gran på Hadeland for å snakke med Dag Lindheim. Han jobber i dag som leder for beredskap og sykdomsovervåking i Tine, og har i tillegg lang fartstid som distriktsveterinær både på husdyr og fisk, i Mattilsynet og på en rekke prosjekter som har omhandlet smittsomme dyresykdommer.
Blant annet har han deltatt i forbindelse med bekjempelsen av flere alvorlige sykdommer i husdyrnæringa, som skrapesjuke på sau, BVD på storfe og CAE, paratuberkulose og byllesjuke på geit.
- Jeg var på et seminar i Italia en gang, hvor en canadisk professor reiste seg og pekte meg ut som han som har bekjempet flest husdyrsykdommer i verden. Jeg kan ikke annet enn å innrømme at jeg ble litt rørt da, og veldig stolt, sier Lindheim.
- Men jeg må jo si, som jeg også sa da, at det er jo ikke jeg alene som har stått for den jobben. For å få bukt med disse sykdommene, er det ei hel næring som har gått sammen og jobbet systematisk med sporing, smittevern og overvåking.
Til tross for at det i dag er noen pågående utbrudd av alvorlige sykdommer, mener han at vi kan takke den norske modellen med åpenhet og samarbeid, for at vi klarer å begrense utbrudd av alvorlige sykdommer, og sikre at dyrehelsa er jevnt god her til land
Gå til medietI tillegg til de skumle, meldepliktige sykdommene er det ikke helt uvanlig med mindre alvorlige, men likevel problematiske utbrudd av diverse virus og parasitter i norske fjøs, som kan gi bonden både økte kostnader og arbeidsbyrde. Derfor er fokus på smittevern noe som kommer både næringa og den enkelte bonde til gode.
LYKKES MED SMITTEVERN I NORGE
For å lære litt om gode smittevernrutiner i fjøset, har Norsk Landbruk reist en tur til Gran på Hadeland for å snakke med Dag Lindheim. Han jobber i dag som leder for beredskap og sykdomsovervåking i Tine, og har i tillegg lang fartstid som distriktsveterinær både på husdyr og fisk, i Mattilsynet og på en rekke prosjekter som har omhandlet smittsomme dyresykdommer.
Blant annet har han deltatt i forbindelse med bekjempelsen av flere alvorlige sykdommer i husdyrnæringa, som skrapesjuke på sau, BVD på storfe og CAE, paratuberkulose og byllesjuke på geit.
- Jeg var på et seminar i Italia en gang, hvor en canadisk professor reiste seg og pekte meg ut som han som har bekjempet flest husdyrsykdommer i verden. Jeg kan ikke annet enn å innrømme at jeg ble litt rørt da, og veldig stolt, sier Lindheim.
- Men jeg må jo si, som jeg også sa da, at det er jo ikke jeg alene som har stått for den jobben. For å få bukt med disse sykdommene, er det ei hel næring som har gått sammen og jobbet systematisk med sporing, smittevern og overvåking.
Til tross for at det i dag er noen pågående utbrudd av alvorlige sykdommer, mener han at vi kan takke den norske modellen med åpenhet og samarbeid, for at vi klarer å begrense utbrudd av alvorlige sykdommer, og sikre at dyrehelsa er jevnt god her til land
