AddToAny

Småtasser fra rismarkene

Over et tidsrom på ni år kom det seks japanske traktormerker til Norge. Det er 50 år siden at denne epoken ble innledet. Noen japanere kom til å spille en betydelig rolle på mindre gårdsbruk i distriktene, men markedsendringene etter 1990 snudde rundt på det meste av vekstmuligheter.

Det hele startet i første kvartal i 1972. Ingar Nilsen A/S i Oslo begynte å importere og markedsføre minitraktorer (16 hk SAE) fra japanske Hinomoto. Etter kort tid ble det gjort avtaler med forhandlere i flere landsdeler. Senere samme år begynte importøren Reinhardt Maskin A/S i Kristiansand å ta inn maskiner fra Iseki, i første omgang tohjulstraktorer og jordfresere. Det kan føyes til at tilsvarende maskiner fra japanske Honda, kom til Norge allerede i 1970. Reinhardt var imidlertid innarbeidet i landbruket, velkjent som norsk importør av blant annet Agria og Reform. Etter noen år i markedet kunne Hinomoto leveres i effektområdet 16 - 31 hk, i tillegg lanserte importøren små Hinomoto beltegravere.

Både mini- og småtraktorer

Såkalte minitraktorer, mye brukt i eiendomsforvaltning, gartnerier og frukthager, var egentlig ikke noe nytt. I 1960-årene ble eksempelvis amerikanske Wheel Horse og tyske Gutbrod solgt her til lands. Tyske Hako var også til stede. Dieseldrevne minitraktorer kunne brukes til mye mer enn å klippe plener. De ble dessuten levert med ribbedekk og liknet på en konvensjonell traktor i miniatyr. Markedet for litt større «vaktmestertraktorer» lå imidlertid åpent for nye aktører. Mot slutten av 1970-årene åpnet det seg i tillegg et marked for dem som kunne tilby noe interessant for landbruket i effektområdet 25 - 40 hk, særlig med firehjulsdrift og gunstig pris. Bøndene som tidligere hadde kjøpt tohjulstraktorer og alpetraktorer, var klare for noe nytt. Markedslederne på det norske traktormarkedet hadde ikke mye å by på, kanskje bør de minste Fiat-ene nevnes som et unntak. De japanske merkene hadde uansett et gap å fylle, og gunstige priser var et viktig våpen for å oppnå gjennomslag.

Etter 1960 ble japanske varer og varemerker stadig mer synlige i vår del av verden. Folk flest la merke til japanernes ustoppelige eksportstrøm av fotoutstyr, optikk og elektronikk, og etter hvert biler, motorsykler og mye annet. Teknologiprodukter fra Japan ble på kort tid tøffe konkurrenter til europeiske og amerikanske varer. Allerede i 1975 ble Mazda landets mest solgte bilmerke, kun sju år etter introduksjonen.

Det var nettopp på bakgrunn av disse erfaringene at norsk presse brukte en del spalteplass på å fortelle om at japanske traktorer hadde meldt sin ankomst til Norge. Så sent som i første halvdel av 1980-årene var dette stoff som ble prioritert. Enkelte norske representanter for de japanske traktormerkene mente at det var sannsynlig at traktormerkene kunne ta like store markedsandeler, som det bilmerkene allerede hadde tatt. Og det var ikke småtterier. Det var kanskje nedlatende å kalle japanske biler for «riskokere», derimot var det kun en fordel at japanske traktorer var tilpasset søkkvåte rismarker. Noe vi skal komme tilbake til.

Eikmaskin satser på Kubota

En viktig milepæl i denne sammenhengen var Eikmaskins introduksjon av Kubot

Gå til mediet

Flere saker fra Traktor

Konkursen i Hektner Maskin ga nye muligheter for andre aktører i maskinbransjen. Her får du en oversikt over det som har skjedd.
Traktor 25.06.2026
Amazone ruller nå ut en integrert løsning for presisjonsspredning av gylle direkte i jorda.
Traktor 25.06.2026
Økonomiske realiteter innhentet det som av mange ble beskrevet som et av Danmarks største utviklingseventyr innen landbruksteknologi.
Traktor 25.06.2026
Det er en etablert sannhet blant mange at «alt var så mye billigere før», og at dagens maskininvesteringer gjør uvanlig dype innhogg i budsjettet. Men stemmer egentlig det?
Traktor 25.06.2026
Sannheten er imidlertid en annen: McCormick ZTX er et italiensk arbeidsjern bygget i England, som nå har funnet sin plass i rekken av moderne klassikere.
Traktor 25.06.2026

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt