Fagpressenytt

Nå har pelsdyrdebatten gått så langt og stått på så lenge, at vi bare vil ha en avklaring. Vi må få på det rene om vi kan fortsette å drive med pelsdyr i Norge. Enten må vi kjøpes ut, eller så må vi få vite at vi kan få fortsette, slik at vi kan investere videre i næringa, sier Wegard Qvalbein.

Bare noen hundre meter ifra jærkysten ligger gården til Ann og Wegard Qvalbein, som de tok over første mars i år. De to jærbøndene startet som minkbønder i 2012, da de bygde for 1 400 avlstisper. Vi er på besøk hos dem helt i slutten av ok­tober, og det er bare uker siden bilder av en mink som satt fast inni et rør i buret sitt, sirkulerte i media. Bildet var tatt av representanter fra næringa selv, på en tilsynsrunde der de sjekket 300 000 mink fra forskjellige produsenter på Jæren, og fant skader på 223 dyr.

- Det er 0,074 prosent av dyrene, og de fleste skadene var bare overflatesår. Klart at mink ikke skal sitte fast inni et sånt rør, men når vi går rundene i minkhuset, leker alltid minkene inni disse rørene. Vi har hatt fem eller seks uanmeldte besøk av Mattilsynet siden 2013, tre til fire obligatoriske veterinærtilsyn i året og fire tilsyn fra næringa selv. De finner ingenting galt, forteller Wegard.

Det er i det hele tatt representanter for ei hardt prøvet næring vi sitter ved kjøkkenbordet til. Men om vi flytter fokuset fra det politiske dramaet i Oslo, og begynner å snakke drifta i minkhuset, er det som om de våkner til liv igjen.

- Vi har to haller som som henger sammen, og totalt 2 316 burrom. Alle burene er det vi kaller klatrebur, med to etasjer, der førsteetasjen er i rustfritt stål. Vi har mellom 1 300 og 1 400 avlstisper, forteller Ann.

For å beskrive året i en pelsdyrbesetning, får vi rykke tilbake til start - tilbake til utvelgelse av avlsdyr. For i minkproduksjon, som i alt annet dyrehold, er avlsframgang viktig både for økonomien og produksjonsresultatene, men også for troverdigheten til hele næringa, noe vi merket da vi kom ut i minkhuset.

- Hører du hvor stille det er? Det er nesten ikke en lyd. Vi avler på de roligste dyrene, slik at vi unngår aggressiv adferd, forklarer Wegard.

Når vi går blant rekkene med minkbur, er det i all hovedsak bare nysgjerrige blikk vi får fra minkene i burene. Vi besøkte Wegard og Ann i slutten av oktober, og hele minkhuset var da f