Fagpressenytt

I disse dager er det mange melkebønder som står ved et veiskille i drifta, og må ta stilling til om de skal investere mange millioner kroner i løsdrift, eller om de heller skal gi seg med melkeproduksjon. En som valgte å gi seg mens leken var god, er Lesja-bonde Hallvard Doseth. Han har drevet melkeproduksjon i båsfjøs siden 2000 og i tillegg hatt en liten flokk med sauer. Den eldste delen av fjøset ble bygget på 1940-tallet og begynte å bli slitent, så det trengtes å gjøre noe.
- Tiden begynte å nærme seg for at vi måtte ta stilling til hvorvidt vi ville gjøre noe for å få kyrne over i løsdrift, eller om vi ville gi oss med hele melkeproduksjonen, forteller han.
Skulle de ha fortsatt med melk, så de for seg at det ville ha vært vanskelig å bygge om og fortsette å bruke den driftsbygningen de allerede hadde.
- Det er trangt og lavt under taket, så jeg tror det hadde blitt vanskelig å få en velfungerende løsdrift der. Alternativet hadde vært å bygge et splitter nytt melkefjøs til kanskje 15 millioner kroner eller mer. Det fristet ikke veldig mye, sier Doseth.
En viktig faktor som var med i beregninga, var at ingen av barna har vist nevneverdig interesse for å ta over.
- Akkurat nå ser det ikke ut som noen av barna har lyst til å drive gården, og da føltes det heller ikke riktig for oss å gjøre en så stor investering, uten å vite hvordan framtidsutsiktene for drifta vil bli, sier Audny Bakken, som er Doseths kone.
Hun jobber utenom gården som lærer på Lesja, men bistår ektemannen i fjøset ved behov.
I tillegg har Doseth slitt ut knærne sine etter mange år med kustell og har dessuten blitt allergisk mot ku.
- Det var flere indikatorer på at vi gjorde klokt i å finne på noe annet, sier Bakken.

BYGGET OM I TO RUNDER
For at Doseth skulle kunne fortsette å leve av gården, og samtidig få en mer holdbar arbeidssitu