Maren Ranhoff Hov ble for alvor interessert i hjerneslag under medisinstudiene, da hun jobbet som ambulansearbeider i Nord-Troms på fritiden. Hun hadde noen av sine mest livredde øyeblikk der.
- Det var utrolig lærerikt, men frustrerende. Jeg følte meg hjelpeløs. Det eneste vi kunne bidra med for alvorlig syke pasienter, var å trå så hardt på gassen som vi bare våget, sier hun til forskning.no.
Mange steder var det flere timers transporttid inn til sykehuset i Tromsø.
Tiden er avgjørende
I dag er ikke norsk ambulansepersonell skolert i å stille diagnose eller utføre akuttbehandling av hjerneslag. De kan derfor bare få pasienten så fort som mulig til sykehus for diagnose.
- I noen tilfeller sto ingen klare for å ta imot pasienten på sykehuset, forteller Ranhoff Hov.
Det var ekstra fortvilende når de hadde kjørt så fort som overhode forsvarlig, med eget liv som innsats. Kommunikasjonen mellom ambulansepersonell og sykehus bør bli bedre, mener hun.
Ranhoff Hov ville bidra til å gjøre ambulansetjenesten bedre rustet til å stille diagnoser. Da Stiftelsen norsk luftambulanse utlyste en stipendiatstilling om forskning på hjerneslag for fem år siden, slo hun til.
Skolering av ambulansepersonell har stått stille
- Jeg ville forske på hvilke tiltak som er mulig å sette inn i primærhelsetjenesten. Mye har skjedd de siste årene av bedre diagnostisering og behandling på sykehusene, men utrolig lite på legevakt og blant ambulansepersonell som møter pasienten først, sier Hov.
Nå viser Maren Ranhoff Hovs forskning at utrykningspersonell kan stille diagnosen hjerneslag like godt som sykehusleger, om de får riktig utstyr. Nå forsvarer hun doktorgraden sin på dette temaet. Nylig fikk hun også en pris av LHL Hjernes ærespris for forskningen sin.
Maren Ranhoff Hov mottok pris fra LHL Hjerne for sin forskning på akuttmedisin ved hjerne
