Men løv, gressklipp, planterester og matavfall kan bli til god kompostjord for hagen. Slik resirkuleres næringstoffene, og du trenger ikke kjøpe like mye ny jord og gjødsel.
Læringshagen
En av dem som sverger til kompost, er Linda Jolly. Hun universitetslektor ved Seksjon for læring og lærerutdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og holder kurs i grønnsaksdyrking og kompostering.
Jolly bor på en fredet eiendom ved Bygdøy kongsgård og er godt i gang med å bearbeide hagen. Her tar hun også imot folk som vil lære om økologisk dyrking.
- Jeg har kalt hagen for en læringshage. Folk kan komme hit å arbeide. De kan ta med seg det som er av grønnsaker, så lærer de mens de arbeider, sier hun.
Huset ligger ved en grønn eng, syrinen blomstrer og solen skinner. Det spirer allerede godt i sengene med jord.
Men det er komposten vi skal se nærmere på.
(Foto: Elise Kjørstad)
Løvhaugen blir jord til småplanter
- Den beste oppalsjorden for småplanter, spesielt når man ikke skal bruke torv, det er løvkompost, sier Linda Jolly.
- Det er kanskje den aller letteste komposten å lage.
Skjermet til nede ved enga, er en lav, rund mur fylt opp med løv.
- Her er min, det ser bare ut som en haug med løv. Det må løftes på i løpet av sommeren, og det må holdes fuktig. Ingenting skjer når det er for tørt.
Hvis det blir for tørt setter Jolly på en spreder. Vannkanne kan også brukes.
Jolly tar en greip og vender på laget. Slik blir det luft i haugen og det som har ligget utenpå dyttes inn.
- Du ser her inne at dette holder på å bli jord.
(Foto: Elise Kjørstad)
Om høsten «sålder», eller siler hun løvkomposten slik at de grove delene kan legges tilbake. Silen lages av metallnetting og en treramme. Det som har blitt til jord blander hun med ferdig løvkompost fra året før i en dunk. Så settes det i kjelleren. Da blir det er klart til å så frø i når sesong begynner.
Til småplantene vil du nemlig ha lett og næringsfattig jord, sier lektoren.
- Løv er er næringsfattig fordi trærne tar tilbake næring før løvet faller, men det er veldig fiberrikt. Småplantene har en matpakke med seg i frøet, de trenger ikke så mye næring. Får de for mye kan de angrepet av sopp.
Grønt og brunt
- Oi, her er det russerkål, det er fiende nummer én mange steder i Oslo, sier Jolly, og trekker opp inntrengeren som har dukket opp ved siden av komposten.
Russerkålen skal hun destruere, ellers går det meste annet i komposten litt lenger opp.
Her har Jolly og de som er med i hagearbeidet samlet en seng av grønne plantedeler. Skvallerkål har breiet seg ut i bakken ned fra huset. Den er slått m
