Fagpressenytt

De siste beregningene utført av FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) viser at etterspørselen etter kjøtt og animalsk protein vil øke dramatisk frem mot 2050. Dessverre bidrar kjøttproduksjonen vesentlig til klimagassutslipp, avskoging og overforbruk av land- og vannressurser. En helt ny og mulig løsning på problemet er å dyrke levende muskelceller fra storfe ved bruk av bioreaktorer, uavhengig av dyreproduksjon. I 2013 kunne man for første gang smake en ekte burger, dyrket i laboratoriet til professor Mark Post ved Universitetet i Maastricht. Denne burgeren, som riktignok kostet over 2 millioner norske kroner å produsere, beviser at det går an å dyrke kjøtt i laboratoriet. Teknologien er enkel (se illustrasjon av prosessen i figur 1). Først hentes det ut levende muskelceller fra ei ku. Dette er muskelstamceller som vanligvis er inaktive i en muskel, men som kan vekkes til live i et laboratorium. For å få mange nok celler, må disse dyrkes videre i en bioreaktor. Dette er store tanker, på tilsvarende måte som ølbrygging og fermentering, hvor cellene får tilført flytende næring. Når det blir mange nok muskelceller smelter disse sammen, og vi får produsert protein. Denne proteinslushen kan enten blandes direkte inn i matprodukter, slik som pølser, og på denne måten redusere mengden kjøtt som vanligvis finnes i disse produktene. Alternativt kan vi lage et komplett kjøttstykke.
Muskelceller er adherente - de trenger å vokse på en overflate. For å få høyest mulige overflateareal pr volum kan vi dyrke cellene på kuler, såkalte microcarriers. Dette er ofte små, runde kuler som kan være lagd av polystyrener, og som flyter rundt i bioreaktorene. Det er viktig å velge riktig type kule, siden struktur, coating og størrelse påvirker hvor godt cellene fester seg, hvor godt de vokser og ikke minst hvor lett det er å få løsnet cellene i ettertid. Kommersielle kuler er som regel ikke spisbare, og cellene må derfor løsnes fra ku