Kathrin Olsen har skrevet en doktorgradsavhandling ved UiOs Institutt for spesialpedagogikk om temaet. I tidligere forskning er det kommet fram at barn med autisme har potensial for sosial kontakt som ofte blir oversett av personalet i barnehagen.
Forskerne er også enige om at mulighetene til læring som små barn med autisme får, har stor betydning for deres videre utvikling.
Olsen undersøkte hva personalet i barnehagen kan gjøre for støtte den sosiale utviklingen til barn med autisme, og hva som eventuelt kan hemme den.
- Jeg så ganske tidlig at det var en sammenheng mellom hvordan barna var inkludert i barnehagefellesskapet og deres muligheter for læring i disse situasjonene, sier Olsen.
Olsen samlet inn et stort materiale, som hun baserer sine funn på.
Dypdykk i hverdagen til barna
Olsen gjorde et dypdykk i hverdagen i tre barnehager. Det var én engelsk barnehage og to norske. I alle tre gikk det et barn med autisme. Vi kan kalle dem «Ole», «Lars» og «Ben».
Olsen fulgte barnehagelærernes arbeid i tre timer daglig i tretten dager i hver barnehage og noterte hva de gjorde.
- Jeg hadde et ekstra blikk på det som skjedde rundt Ole, Lars og Ben. I tillegg filmet jeg de situasjonene der jeg så en voksen i nærkontakt med de tre barna. Det var situasjoner hvor jeg så de snakket eller leste sammen, eller da de støttet barnet i lek med andre barn.
Totalt samlet Olsen tre timers film hver på Ole, Lars og Ben for å kunne analysere disse samspillene nærmere.
- Etterpå intervjuet jeg barnehagelærerne i de tre barnehagene og foreldrene til Ole, Lars og Ben. Jeg stilte spørsmål om utvikling, samspill og oppvekst. Intervjuene varte halvannen time per person, forklarer
