Appell
28.02.2023
I over 20 år har gruveselskapene forsøkt alt for å komme i gang med virksomhet i den vakre Intag-dalen i Ecuador. Først angrep de lokalbefolkningen med paramilitære styrker; nå bestikker de dem med høyt betalte jobber, og motstanden taper terreng.
For å komme til Intag-dalen må man starte i kantonhovedstaden Cotacachi på nesten 3000 meters høyde i de ecuadorianske Andesfjellene. Fra det kjølige og karrige høylandet går nedstigningen til den frodige dalen. Langs smale veier, med bratte fjellvegger på den ene siden og dype stup på den andre, blir vegetasjonen tettere og grønnere for hver sving.
Den subtropiske dalen ligger på 1800 meters høyde og er omgitt av tåkeskog oppe i fjellsidene. Dalen har et av verdens høyeste artsmangfold, og er hjemmet til mange utrydningstruede arter som brillebjørn, harlekinfrosk og jaguar.
Siden 1996 har det foregått en kamp om dalen mellom lokalbefolkningen og gruveselskaper som har fått konsesjon for å utvinne kobber. I begynnelsen var motstanden stor, men nå er de som fortsatt kjemper i mindretall, og de frykter at de er i ferd med å tape kampen om dalen. Kampen har forårsaket store konflikter i de små lokalsamfunnene, og familiemedlemmer har blitt bitre fiender.
MOTSTANDSKAMPEN. Jorge Ramirez var en av lederne da motstandskampen startet etter at den første konsesjonen for gruvedrift ble gitt i 1996. På midten av 2000-tallet utviklet konflikten seg til voldelige konfrontasjoner mellom lokalbefolkningen og paramilitære grupper ansatt av det kanadiske gruveselskapet Acendent Copper.
Lokalbefolkningen stengte veien inn i dalen med kjettinger, og sto vakt for å hindre at gruveselskapenes folk fikk adgang til området. Etter flere voldelige trefninger rundt veisperringen kom en gruppe på over 50 paramilitære seg inn i området og slo leir i skogen.
- Vi omringet dem og skjøt i lufta med jaktgeværene våre, og lyktes i å avvæpne dem, forteller Jorge. - Vi sperret dem inne i kirken i Junin og kontaktet pressen og myndighetene. Etter fem dager ble de paramilitære utlevert og geleidet ut av dalen av politiet.
I 2011 tok et annet gruveselskap over konsesjonen. Det chilenske selskapet Codelco, på vegne av det statlige ecuadorianske selskapet ENAMI, endret taktikken. Istedenfor voldelige konfrontasjoner ansatte de lokale innbyggere, gjerne én person i hver familie. For 1000 dollar i måneden fikk de ansatte oppgaver som å vedlikeholde veien opp til gruveleiren og pusse opp skoler og offentlige bygg. Lønna var langt
Gå til medietDen subtropiske dalen ligger på 1800 meters høyde og er omgitt av tåkeskog oppe i fjellsidene. Dalen har et av verdens høyeste artsmangfold, og er hjemmet til mange utrydningstruede arter som brillebjørn, harlekinfrosk og jaguar.
Siden 1996 har det foregått en kamp om dalen mellom lokalbefolkningen og gruveselskaper som har fått konsesjon for å utvinne kobber. I begynnelsen var motstanden stor, men nå er de som fortsatt kjemper i mindretall, og de frykter at de er i ferd med å tape kampen om dalen. Kampen har forårsaket store konflikter i de små lokalsamfunnene, og familiemedlemmer har blitt bitre fiender.
MOTSTANDSKAMPEN. Jorge Ramirez var en av lederne da motstandskampen startet etter at den første konsesjonen for gruvedrift ble gitt i 1996. På midten av 2000-tallet utviklet konflikten seg til voldelige konfrontasjoner mellom lokalbefolkningen og paramilitære grupper ansatt av det kanadiske gruveselskapet Acendent Copper.
Lokalbefolkningen stengte veien inn i dalen med kjettinger, og sto vakt for å hindre at gruveselskapenes folk fikk adgang til området. Etter flere voldelige trefninger rundt veisperringen kom en gruppe på over 50 paramilitære seg inn i området og slo leir i skogen.
- Vi omringet dem og skjøt i lufta med jaktgeværene våre, og lyktes i å avvæpne dem, forteller Jorge. - Vi sperret dem inne i kirken i Junin og kontaktet pressen og myndighetene. Etter fem dager ble de paramilitære utlevert og geleidet ut av dalen av politiet.
I 2011 tok et annet gruveselskap over konsesjonen. Det chilenske selskapet Codelco, på vegne av det statlige ecuadorianske selskapet ENAMI, endret taktikken. Istedenfor voldelige konfrontasjoner ansatte de lokale innbyggere, gjerne én person i hver familie. For 1000 dollar i måneden fikk de ansatte oppgaver som å vedlikeholde veien opp til gruveleiren og pusse opp skoler og offentlige bygg. Lønna var langt
