Fagpressenytt

Iindustribyen Dayang i det vestlige Kina er et demonstrasjonsanlegg for CO -fangst under utprøving i stor skala.
2

Teknologien er utviklet gjennom et internasjonalt samarbeid der norske SINTEF er en av partnerne. Metoden, som er prøvd ut på SINTEFs pilotanlegg på Tiller i Trondheim, er lovende.
? Jeg tror at det er et veldig stort potensial. Kina bruker mye kull i kraftproduksjonen. Denne teknologien ser ut til å egne seg veldig bra for kull eller biomasse som brensel, sier prosjektleder og seniorforsker Nils Erland L. Haugen i SINTEF Energi.
Den kinesiske økonomien, som har vokst kraftig gjennom fire tiår, står nå for verdens største utslipp av klimagassen CO . Samtidig
2

har president Xi Jinping lovet at toppen i utslippene skal nås før 2030, og at Kina skal være karbonnøytralt innen 2060.
Da må det gjøres dramatiske kutt i utslippene fra kullkraftverk, og teknologien som er utviklet i det SINTEF-ledede prosjektet, vil være ett av flere mulige virkemidler. Prosessen, omtalt som Chemical Looping Combustion (CLC), er ikke ny, men den har ikke vært prøvd ut i denne skalaen tidligere.
Prosjektet kom i gang takket være 10 millioner euro fra EUs rammeprogram Horisont 2020, gjennom en utlysning der det var lagt vekt på samarbeid med kinesiske aktører. Finansiering fra Kinas vitenskaps- og teknologidepartement (MOST) bidrar til den pågående oppskaleringen. Kinesiske Tsinghua University og et stort statlig kinesisk engineeringfirma er blant deltagerne.
Haugen, som i forbindelse med dette prosjektet har vært fire ganger i Kina de siste åra, sier at det er stor interesse for CLC-teknologien.
? De vi snakker med, er veldig positive, sier han.
Samarbeid i støpeskjeen
CO -fangst-prosjektet går til kjernen av
2

globale utfordringer og illustrerer at forskningssamarbeid med Kina kan være en vinn-vinn-situasjon. Vincent Fleischer, strategi- og kommunikasjonsdirektør i SINTEF, slår fast at det er i alles interesse at Kina tar i bruk den beste tilgjengelige teknologien for å få ned sine utslipp av klimagasser. Han mener CO -fangst-prosjektet er et godt
2

eksempel på det.

Samarbeid med Kina oppfattes imidlertid som mye mer problematisk enn for bare få år siden, og prinsippene for samarbeid er i støpeskjeen.
? Generelt ønsker vi utstrakt internasjonalt samarbeid. Det er den raskeste veien til bærekraft. Men med den geopolitiske situasjonen vi har nå, må det skje på en ansvarlig måte, sier Fleischer.
Regjeringen har nylig lagt fram nye rådgivende retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid innen forskning og høyere utdanning.
? Vi vil for enhver pris ikke slutte å samarbeide, men heller få på plass avtaler som er slik at det kan skje på en ansvarlig måte. Det er veldig bra at myndighetene utarbeider retningslinjer. Vi arbeider intenst med å utvikle retningslinjer internt og med å finne ut hva som er riktig praksis. Vi har ikke svaret ennå, sier Fleischer.

Tango for forskning
Tilsvarende utfordringer har mange norske forskningsinstitusjoner. Et søk i Norges forskningsråds prosjektbase f