Hvorfor har Trude Myhre lagt ut på en pilegrimsferd for norske skoger, og hvorfor vil hun ikke stoppe før de får like mange milliarder som regnskogen i tropene?
Denne artikkelen sto på trykk i Natur & miljø 2-2017
Trude går for skogen
Oppdal, 1. september 2017
Skogpilegrim Trude Myhre kommer gående på en støvete grusvei. Hun har vandret langs beitemarker og åkre, over bruer, langs veier, i skoger, over fjell, i sol og regn. Nå kommer hun ned pilegrimsleden fra Dovrefjell, og jeg står nede i dalen og funderer på hvordan en pilegrim ser ut. Jeg mener, du får tid til å tenke når du er ute og går sånn, dag etter dag, flere uker i strekk. Hva har vandringen, ensomheten og ødemarken gjort med henne? Har hun kledd seg i kjortel? Går hun med vandringsstav og skulderveske? Vil hun komme som en profet ned fra fjellet, med fornyet innsikt og en dypere visdom, som Moses med steintavlene?
Valfarter for milliarder
Og så kommer Trude. Så vidt jeg kan se har hun hverken stav eller steintavler. Hun ligner i det hele tatt lite på en klassisk pilegrim, der hun går og taster på mobilen sin i det fine kveldslyset noen kilometer fra Oppdal, iført svart skyggelue, store solbriller og grå høyhalset genser. Trude følger pilegrimsleden mot Olav den helliges grav i Nidarosdomen, men det er ikke Olav Haraldsson hun valfarter for. Det er mosegrodde trær, død ved og et eventyrlig mylder av liv.
- Jeg vil sette skogvern på dagsordenen, sier Trude. - Vi må ha en milliard kroner på skogvernbudsjettet hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger. Og vi har dårlig tid. Skogvern er jobb nummer én.
Hans Nielsen Hauge og Trude
Trude Myhre er skogbiolog i WWF og sitter i Naturvernforbundets skogutvalg. Hun la ut fra Klima- og miljødepartementet i Oslo 1. august, og fem uker senere ankom hun Miljødirektoratet i Trondheim. Jeg slo følge med henne fra Driva til Oppdal, langs skogholt og nyslåtte enger, mens sola farget landskapet gyllent.
-
