Fagpressenytt

- Jeg har fått flere kommentarer både fra turgåere og andre som har vært i skogen om at det ikke ser bra ut. Det tok ikke lang tid før jeg fikk spørsmål om jeg er fornøyd med min egen innsats som skogeier som hadde en skog som så slik ut, forteller Kristoffersen.Skogeieren rusler langs skogsbilveien som han deler med turgåere, mosjonister, bærplukkere og jegere i Enebakk. Han passerer et lite skogholt der det lokale jaktlaget har rigget seg til med en bålplass. Litt lengre oppover langs veien er det plassert et turskilt med historisk informasjon. Deretter kommer et hogstfelt, noen plantefelt og et område med hogstmoden skog, før en liten høyde hvor veien går nedover mot et felt som skiller seg drastisk ut i skogbildet. Et område med veltede stammer, grå billespiste grantrær, og generelt utilgjengelig kratt skiller seg skarpt ut fra resten av den velstelte og turvennlige skogen.BISMAK- At han måtte sette av områder i skogen fordi det ble registrert viktige naturtyper i området, er helt forståelig, mener Kristoffersen. Men når han blir kritisert i ettertid, fordi skogen blir seende rotete og ustelt ut, får gjerne prosessen en bismak for skogeier.- Det handler i stor grad om måten dette har blitt fulgt opp på i etterkant. Vi som skogeiere hadde satt pris på å få informasjon om hva dette har å bety i en større sammenheng. Informasjon om miljøarbeidet generelt, eller oppfølging med tanke på hvordan vi kan kommunisere dette ut