Fjell og Vidde
10.09.2021
Hvert år flatehugges enorme skogarealer. Nå mener både EU, naturvernere, forskere og Oslo kommune at skogdriften i Norge må legges helt om.MIDT I VESTMARKA,
like utenfor Oslo, griper robotarmen rundt trestammen. En automatisert motorsag kommer til syne. Det hele tar bare et sekund. Så er treet sagd løs fra bakken. Halvminuttet senere ligger det som kvistløse stokker på lyngen, mens hogstmaskinen durer videre.
Hvert år hugges norske skogsområder tilsvarende arealet til 63 000 fotballbaner. Flatehogst er den vanligste hogstmetoden. Det vil si at alle trær i et område felles samtidig. Deretter plantes nye trær som får vokse i 60-100 år før skogen hugges på ny. Men ikke all skog hugges slik. Omtrent 10 prosent av norsk skogsdrift foregår som plukkhogst. Det vil si at skogen hogges oftere, men at bare et utvalg trær tas ned hver gang. Nå mener både naturvernere, forskere, Oslo kommune og EU at tiden er inne for å fase ut flatehogsten.
INDUSTRIELL FLATEHOGST. - Flatehogst er et veldig brutalt inngrep som fjerner all biomasse samtidig, sier Christian Steel. Biologen er leder i organisasjonen Sabima, som jobber for å ivareta naturens artsmangfold og økosystemer.
- Når du ser nærmere på hvordan et område utvikler seg etter en flatehogst, kan du ikke lenger kalle det skog. Det blir ofte en treplantasje hvor liv bare foregår i toppsjiktet. Til og med blåbærlyngen kan forsvinne.
Steel mener situasjonen er kritisk fordi mange av skogens truede arter ikke kan overleve i de plantasjelignende skogene som ofte følger av flatehogst. Han får støtte av naturverner Gjermund Andersen, som Fjell og Vidde møter i en tett granskog i Maridalen, like utenfor Oslo. 65-åringen er tidligere skogsarbeider, forfatter av en rekke bøker om skog og har mer enn 30 års ledererfaring fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.
- Dette er den type skog vi får om vi fortsetter med flatehogst, sier Andersen og peker på den tette og mørke skogen.
Han dekker til ansiktet med hendene og tar sats mellom greinene.
- Skogen blir til en ugjennomtrengelig granåker. Dette er en veldig stusselig skog.
STOR NÆRING. Norges Skogeierforbund representerer 35 000 skogeiere, som samlet står for mer enn 80 prosent av norsk skogproduksjon. Forbundet mener norske skoger skjøttes godt, og at skogeierne blir stadig flinkere til å ta miljøhensyn.
- I Norge har skognæringen verktøy som fungerer. Vi er et av få land hvor tilnærmet hele skogbruket er miljøsertifisert, sier administrerende direktør Per Skorge.
Han poengterer at viktige biotoper bevares oftere enn før. Ifølge forbundet er det satt av mer enn 70 000 slike livsmiljøer, som i snitt utgjør et areal på størrelse med to fotballbaner. Situasjonen for sjeldne og truede arter har ifølge forbundet blitt vesentlig bedre. De mener skogbrukets eget miljøløft har ført til bedret økologisk tilstand i norske skoger.
- Vi er avhengig av en frisk skog og en
FLATEHOGST
frisk skog, er avhengig av biologisk mangfold, fordi det fører med seg et reservoar av nytteinnsekter, sier Skorge.
Han er uenig i
Gå til medietHvert år hugges norske skogsområder tilsvarende arealet til 63 000 fotballbaner. Flatehogst er den vanligste hogstmetoden. Det vil si at alle trær i et område felles samtidig. Deretter plantes nye trær som får vokse i 60-100 år før skogen hugges på ny. Men ikke all skog hugges slik. Omtrent 10 prosent av norsk skogsdrift foregår som plukkhogst. Det vil si at skogen hogges oftere, men at bare et utvalg trær tas ned hver gang. Nå mener både naturvernere, forskere, Oslo kommune og EU at tiden er inne for å fase ut flatehogsten.
INDUSTRIELL FLATEHOGST. - Flatehogst er et veldig brutalt inngrep som fjerner all biomasse samtidig, sier Christian Steel. Biologen er leder i organisasjonen Sabima, som jobber for å ivareta naturens artsmangfold og økosystemer.
- Når du ser nærmere på hvordan et område utvikler seg etter en flatehogst, kan du ikke lenger kalle det skog. Det blir ofte en treplantasje hvor liv bare foregår i toppsjiktet. Til og med blåbærlyngen kan forsvinne.
Steel mener situasjonen er kritisk fordi mange av skogens truede arter ikke kan overleve i de plantasjelignende skogene som ofte følger av flatehogst. Han får støtte av naturverner Gjermund Andersen, som Fjell og Vidde møter i en tett granskog i Maridalen, like utenfor Oslo. 65-åringen er tidligere skogsarbeider, forfatter av en rekke bøker om skog og har mer enn 30 års ledererfaring fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.
- Dette er den type skog vi får om vi fortsetter med flatehogst, sier Andersen og peker på den tette og mørke skogen.
Han dekker til ansiktet med hendene og tar sats mellom greinene.
- Skogen blir til en ugjennomtrengelig granåker. Dette er en veldig stusselig skog.
STOR NÆRING. Norges Skogeierforbund representerer 35 000 skogeiere, som samlet står for mer enn 80 prosent av norsk skogproduksjon. Forbundet mener norske skoger skjøttes godt, og at skogeierne blir stadig flinkere til å ta miljøhensyn.
- I Norge har skognæringen verktøy som fungerer. Vi er et av få land hvor tilnærmet hele skogbruket er miljøsertifisert, sier administrerende direktør Per Skorge.
Han poengterer at viktige biotoper bevares oftere enn før. Ifølge forbundet er det satt av mer enn 70 000 slike livsmiljøer, som i snitt utgjør et areal på størrelse med to fotballbaner. Situasjonen for sjeldne og truede arter har ifølge forbundet blitt vesentlig bedre. De mener skogbrukets eget miljøløft har ført til bedret økologisk tilstand i norske skoger.
- Vi er avhengig av en frisk skog og en
FLATEHOGST
frisk skog, er avhengig av biologisk mangfold, fordi det fører med seg et reservoar av nytteinnsekter, sier Skorge.
Han er uenig i
