Fagpressenytt

Hva er den viktigste årsaken og hvordan kan det skapes en heltidskultur? - Det er nok sammensatte forklaringer på det. En av dem er at dette er typiske kvinnearbeidsplasser. I en familie der både far og mor jobber turnus skal det mye til for å få kabalen til å gå opp. Når en travel familiehverdag ikke går opp, er det nok fortsatt slik at det er kvinnen som velger deltid. Vi må huske at dette er fysisk tunge yrker, mange løser nok utfordringen med at jobben rett og slett er FOR tung med å velge deltid. Her er grunnbemanning et nøkkelord. Det er nok også et kulturspørsmål. I mannsyrker med turnus er heltid normalen og deltid unntakene. I for eksempel helse og sosialsektoren er deltid normalen, noe som igjen gir flere deltidsstillinger slik at det oppstår en negativ spiral. Som overalt ellers påvirker kollegenes valg våre egne. Derfor snakker vi om å skape en heltidskultur. - Mange kvinner jobber deltid og blir dermed pensjonstapere, når den tiden kommer. Hva må til for å få kvinner til å jobbe heltid? - Vi tror mange flere vil velge heltid hvis arbeidssituasjonen legges opp til det. Med lav grunnbemanning blir arbeidskraftbehovet ofte dekket av ekstravakter og innleid arbeidskraft. Med litt høyere bemanning ville det vært mulig å organisere arbeidet slik at det gir rom for flere hele stillinger. Mange av disse jobbene er særdeles belastende. Vi ser på uttaket av pensjon at mange sliter med å holde seg i arbeid til de er 62. Det blir litt av et tankekors når man i den offentlige debatten snakker om å jobbe til 70 og 72 år. Dermed risikerer ansatte i pleie og omsorg å bli dobbelte tapere, både fordi de jobber for kort og fordi de jobber deltid. Det er nok slik at noen ser på familiens utsikt til samlet pensjon, uten å ta med i betraktning at ekteskap kan ryke, ektefellen kan falle fra eller andre ting som kan gjøre at regnestykket blir helt annerledes i virkeligheten. - Ulike turnuser med langvakter har vist seg å gi de ansatte færre arbeidsdager på helg. Hvorfor er Fagforbundet negativ til det? - Fagforbundet er ikke negativ til lange vakter. Vi sier ja til over 300 slike søknader i året. Dette er i hovedsak i tjenesten til mennesker med utviklingshemming. Her er bemanningsfaktoren høy, samt at man deltar i et type dagligliv som å gå på butikken for å handle, lage middag, se TV, ute på tur, besøke venner og familie osv. Vi er derimot svært skeptisk til dette i eldreomsorgen. Årsaken til det er først og fremst på grunn av arbeidets karakter. Dernest på grunn av bemanningsfaktor. Vi vet også at faren for feil blir større. Vi spurte egne medlemmer og 32 prosent svarte at de hadde opplevd at de selv eller en kollega hadde gjort feil når de jobbet doble vakter. Når vi vet hvor farlig feil i helsevesenet kan være, kan vi ikke godta opplegg som innebærer økt risiko for feil. Statens arbeidsmiljøinstitutt har også gått gjennom andre undersøkelser og kommet til samme slutning. Risikoen for feil øker med lange vakter.