Tidsskrift for norsk psykologforening
05.02.2018
Ungdatas fortelling om unge jenters psykiske helse som stadig forverres, har festet seg i det norske samfunnet. Men gir fortellingen et riktig bilde av virkeligheten? Forsker Marthe Schille-Rognmo tror ikke det.
SIDEN 2009 har Ungdata gjennomført spørreundersøkelser blant elever på ungdomsskolen og i videregående opplæring der målet har vært å kartlegge sentrale sider av ungdoms liv. En del av undersøkelsen (19 av 158 spørsmål) handler om psykisk helse.
I den nyeste undersøkelsen fra 2017 kom det fram at en av fire jenter fra 15-16-års alder sliter med depressive symptomer, og at hver tredje jente er lite fornøyd med seg selv. Men hvor riktig er disse tallene?
Universitetslektor i sykepleie Marthe Schille-Rognmo har tatt et steg tilbake fra funnene Ungdata presenterer, og forsket på hvordan de blir til. Resultatet har Schille-Rognmo publisert i en masteroppgave ved Universitetet i Tromsø, datert mai 2017.1 1. Masteroppgaven har følgende tittel: «Ungdata, Mental Health and Gender Differences. A Study of Gendered Mental Health Re-enactments in Ungdata's dLTC Youth Surveys».
- Det var flere grunner til at jeg ønsket å se nærmere på dette. Det ene var de høye tallene knyttet til depressive symptomer, dernest de betydelige kjønnsforskjellene mellom jenter og gutter. Jeg var også nysgjerrig på hvilken terminologi som brukes i spørreskjemaene knyttet til psykiske helseplager.
Schille-Rognmo har helt konkret tatt for seg psykisk helse-delen av spørreskjemaet Ungdata har utviklet. Hun reagerer blant annet på hvordan spørsmålene om psykisk helse er formulert.
- Det er flere oppsiktsvekkende ting ved undersøkelsen og spørreskjemaet. Spørsmålene i undersøkelsen er negativt ladede og hentet fra diagnostiske verktøy som er ut
Gå til medietI den nyeste undersøkelsen fra 2017 kom det fram at en av fire jenter fra 15-16-års alder sliter med depressive symptomer, og at hver tredje jente er lite fornøyd med seg selv. Men hvor riktig er disse tallene?
Universitetslektor i sykepleie Marthe Schille-Rognmo har tatt et steg tilbake fra funnene Ungdata presenterer, og forsket på hvordan de blir til. Resultatet har Schille-Rognmo publisert i en masteroppgave ved Universitetet i Tromsø, datert mai 2017.1 1. Masteroppgaven har følgende tittel: «Ungdata, Mental Health and Gender Differences. A Study of Gendered Mental Health Re-enactments in Ungdata's dLTC Youth Surveys».
- Det var flere grunner til at jeg ønsket å se nærmere på dette. Det ene var de høye tallene knyttet til depressive symptomer, dernest de betydelige kjønnsforskjellene mellom jenter og gutter. Jeg var også nysgjerrig på hvilken terminologi som brukes i spørreskjemaene knyttet til psykiske helseplager.
Schille-Rognmo har helt konkret tatt for seg psykisk helse-delen av spørreskjemaet Ungdata har utviklet. Hun reagerer blant annet på hvordan spørsmålene om psykisk helse er formulert.
- Det er flere oppsiktsvekkende ting ved undersøkelsen og spørreskjemaet. Spørsmålene i undersøkelsen er negativt ladede og hentet fra diagnostiske verktøy som er ut
