Stillingsvernet i arbeidslivet bør være aldersuavhengig, mener nestlederen i det offentlige rådet som skal følge opp myndighetenes seniorpolitikk. Herlofsen er i det sivile liv partner i advokatfirmaet SBDL og har ført mange saker for seniorer og andre som har kjempet mot blant annet aldersdiskriminering og aldersgrenser.
Skeptisk til LO/NHO
Herlofsen er en av dem som er skeptiske til flertallet i det såkalte partssammensatte utvalget som vurderte høyere aldersgrenser og som denne høsten avleverte sin delte innstilling. Han kom til orde på et møte i Pensjonsforum nylig. Forumet tar opp aktuelle pensjonsspørsmål og som drives i et samarbeid mellom forskningsstiftelsen Fafo og Frischsenteret. Seniorpolitikk.no har tidligere presentert konklusjonene fra det partssammensatte utvalget. Et flertall i det partssammensatte utvalget inkluderer både LO, Unio og NHO. Disse store organisasjonene går mot ytterligere heving av aldersgrensen i arbeidsmiljøloven i denne omgang.
Et mindretall ønsker å åpne for en slik heving i årene som kommer. Her finnes arbeidstagerorganisasjonene YS og Akademikerne. Utvalget ble ledet av dommer Marianne Berg og leverte sin innstilling til arbeidsminister Anniken Hauglie før julen 2016.
Tungt flertal l
Flertallet i utvalget har stor tyngde fordi de største organisasjonene både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden alle er skeptiske til ytterligere hevinger av aldersgrensen. Det var i 2015 at aldersgrensen i arbeidsmiljøloven i realiteten ble hevet fra 70 til 72 år. Oppjusteringen gjelder for privat og kommunal sektor, men i kommunesektoren er det tariffavtaler som bidrar til at aldersgrensen i realiteten fortsatt ligger på 70 år. I staten gjelder andre regler, og her er den viktigste aldersgrensen fortsatt 70 år.
Gir seg ikke
Advokaten Herlofsen er likevel et eksempel på at debatten om aldersgrensene trolig vil pågå i norsk arbeidsliv i årene fremover. Det skyldes ikke minst at arbeidstakerne lever lenger og framstår som sunnere enn tidligere generasjoner. Det er delte oppfatninger om aldersgrensene i det politiske Norge.
Herlofsen har sans for mindretallets holdninger, altså ikke minst arbeidstakerorganisasjonene YS og Akademikerne. De går inn for å heve aldersgrensen. For mindretallet var et viktig argument at arbeidstakerne kan tjene opp pensjon helt til de er 75 år gamle. Mindretallet har derfor stilt spørsmålet: Hvorfor skal folk tvinges ut av arbeidslivet flere år før denne opptjeningsperioden er omme?
- Har du noen tro på at vi får høyere aldersgrenser i nær fremtid? - Jeg tror det kan ta 10 eller 20 år før hevingen av aldersgrensen kommer. Den økte levealderen presser nok frem en oppjustering før eller siden, men bildet er annerledes i Norge enn i Danmark, der aldersgrensen nå er opphevet. I Norge er Landsorganisasjonen av samme oppfatning som arbeidsgiverne i blant annet NHO, altså at aldersgrensen egentlig bør ligge på 70 år, og i hvert fall ikke høyere enn de 72 år som ble innført under reformen i 2015. I Danmark ønsket arbeidstakersiden ikke en slik grense, sier Herlofsen.
LO og NHOs forløpere utformet i sin tid blant annet Hovedavtalen, som ble en bærebjelke i norsk arbeidsliv. Men også senere har de to organisasjonene vist sin tyngde når de står sammen. Det såkalte trepartssamarbeidet (ikke minst med LO, NHO og Staten) er avgjørende for at avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) stadig blir fornyet. Herlofsen på sin side er skeptisk til at LO har inntatt et standpunkt som er ganske annerledes enn arbeidstakerorganisasjoner i andre land, også i Norden. Det gjelder blant annet i synet på aldersgrenser. - Jeg synes det er bemerkelsesverdig at flere organisasjoner for arbeidstakerne, inkludert LO, i realiteten og i strid med avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv - går inn for å svekke stillingsvernet for yrkesutøvere som kommer opp i en bestemt alder, sier Herlofsen.
- Flertallet i utvalget som har vurdert høyere aldersgrenser i arbeidsmiljøloven, hevder at 72 år er ganske høyt i internasjonale sammenheng? - Ja, og hva så? Det er mange andre land som har avskaffet eller avskaffer aldersgrenser. Danmark, Storbritannia, Australia, Canada, New Zealand og Island. Og forskning viser at man eldes funksjonelt senere her i Nord-Europa. Jeg synes at stillingsvernet skal være uavhengig av alder, sier Herlofsen. - Men hvor viktig er en aldersgrense over 70 år når mange slutter i jobben mens de er i 60-årene? - Vi ser alle at det er viktig å påvirke rammene for 60-åringene, men jeg ser ikke motsetningen mot å gjøre noe med aldersgrensen over 70 år samtidig. Vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig, sier Herlofsen. Fra arbeidsgiversiden har argumentet om ryddige forhold i arbeidslivet blitt trukket frem. Hvis aldersgrensen heves ytterligere, eksisterer en frykt for at arbeidslivet får flere tvistesaker fordi arbeidsgivere blir tvunget til å gjøre noe med eldre ansatte som ikke lenger kan stå i jobben. Herlofsen på sin side viser til erfaringene fra Danmark der antallet konfliktsaker ikke har vist en slik økning da aldersgrensene de senere år ble hevet fra 65 til 67 år og senere til 70 år før aldersgrensen altså nå er opphevet. - Hva med seniorgodene, som den lovbestemte ekstra ferieuken? Bør man gjøre noe med dem hvis aldersgrensen heves ytterligere? - For meg er det ikke logisk å sette seniorgodene direkte i sammenheng med aldersgrensene. Vi snakker da egentlig om to ting. Seniorgodene har betydning for de mange 60-åringene som er i arbeidslivet, og som står overfor valget om de skal tre ut av arbeidslivet eller fortsette i jobben så lenge som mulig. Den ekstra ferieuken og andre seniorgoder kan ha betydning for denne gruppen, men neppe i samme grad for dem som stanger mot aldersgrensen i arbeidsmiljøloven, altså de som er nærmere 72 år. - Vær også oppmerksom på at seniorgodene egentlig er ganske fåtallige i norsk arbeidsliv, sier Herlofsen.
Hvorfor skal Norge være en sinke i synet på aldersgrenser, som også kan være diskriminerende og grunnlovsstridig? spør advokaten.
LOs syn
LOs nestleder Tor-Arne Solbakken redegjorde på Pensjonsforum for LOs standpunkter. - Min jobb i utvalget var å få frem hele tiden at det er forskjell mellom de gruppene som er omfattet av diskusjonen om folk skal jobbe til de er 72, 75 eller 80 eller de som har problemer med å jobbe til de er 62 år, sa Solbakken.
Det blir derfor galt å snakke om at hevede aldersgrenser automatisk skal føre til at alderen der man kan ta ut pensjon også skal forskyves tilsvarende oppover. Det er forskjell mellom dem som sliter med å komme frem til 62 år i arbeidslivet og dem som sitter bak en kontorpult og som man diskuterer når aldersgrensene eventuelt skal flyttes ytterligere opp i 70-årene, mener Solbakken.
Fakta
"Seniorer og arbeidslivet aldersgrenser og tilpasninger". Rapport fra partssammensatt utvalg.
